Ruts bok 4:7

KJV 1769 norsk

Dette var skikken i tidligere tider i Israel angående innløsning og utveksling for å bekrefte alle ting: en mann dro av seg skoen og ga den til sin neste, og dette var et vitnesbyrd i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Tidligere var dette skikken i Israel når det gjaldt løsing og overdragelse for å stadfeste en sak: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre. Slik ble saken stadfestet i Israel.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved bytte, for å stadfeste enhver sak: En mann dro av seg sandalen og ga den til sin neste. Dette var stadfestelsen i Israel.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Tidligere i Israel, for å bekrefte en transaksjon ved gjenløsning eller bytte, tok man av seg en sandal og ga den til den andre parten. Dette bekreftet avtalen.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Tidligere i Israel var det slik at ved innløsning og bytte for å bekrefte enhver sak, trakk en mann av seg sin sko og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.

  • Norsk King James

    Dette var skikken i gamle dager i Israel angående eiendom; for å bekrefte dette, tok en mann av seg sandalene og ga dem til sin nabo.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    På den tiden var det slik i Israel at for å sikre en transaksjon om innløsning eller bytte, tok en person av seg skoen og ga den til den andre. Dette var en måte å bevitne en avtale på i Israel.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    I tidligere tider i Israel, vedrørende innløsning og bytte, for å stadfeste en sak, dro en mann av sin sko og gav den til den andre parten. Dette var måten å stadfeste noe i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • o3-mini KJV Norsk

    Dette var slik man før i tiden i Israel gjorde med innløsning og bytte for å bekrefte alt; en mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo, og det var et vitnesbyrd i Israel.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    I tidligere tider i Israel var det slik ved innløsning og byttehandel for å bekrefte alle saker: En mann tok av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Tidligere i Israel, når man skulle stadfeste en innløsning eller byttehandel, tok mannen av seg sandalen og ga den til den andre. Dette var en bekreftelse i Israel.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Now in earlier times in Israel, to finalize a transaction concerning redemption or transfer of property, one party would take off their sandal and give it to the other. This was the method of legalizing transactions in Israel.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Tidligere fulgte man i Israel denne skikken ved innløsning og byttehandel for å stadfeste avtaler: En mann tok av seg sandalen og ga den til den andre; slik var vitnesbyrdet i Israel.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og dette var fordum (Sædvane) i Israel ved Løsning og ved Skiften til at stadfæste al Handel, at En drog sin Sko af og gav sin Næste; og dette var et Vidnesbyrd i Israel.

  • KJV1611 – Modern English

    Now this was the custom in former times in Israel concerning redemption and exchange: to confirm a transaction, a man took off his sandal and gave it to the other party; this was the manner of attestation in Israel.

  • King James Version 1611 (Original)

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Dette var sedvanen tidligere i Israel vedrørende innløsning og bytte for å bekrefte alle saker: En mann dro av seg skoen og ga den til sin nabo. Dette var bekreftelsen i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og dette var tidligere i Israel skikken om innløsning og ved bytteavtaler, for å stadfeste alt: En mann trakk av seg sandalen og ga den til sin neste, og dette var vitnesbyrdet i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Dette var sedvane i Israel i tidligere tider vedrørende innløsning og utveksling for å stadfeste alle saker: en mann trakk av seg skoen og ga den til sin nabo; dette var bevisformen i Israel.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I tidligere tider var dette skikken i Israel når eiendom ble overtatt av en nær slektning, eller når det var eierskifte. For å bekrefte avtalen tok den ene mannen av seg skoen og ga den til den andre; og dette var et vitne i Israel.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Now this was the manner in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave it to his neighbour: and this was a testimony in Israel.

  • Coverdale Bible (1535)

    But this was an olde custome in Israel concernynge the redemynge & chauginge, yt all matters mighte be stable, the one put of his shue, & gaue it vnto ye other: yt was the testimony in Israel.

  • Geneva Bible (1560)

    Now this was the maner beforetime in Israel, concerning redeeming and changing, for to stablish all things: a man did plucke off his shooe, and gaue it his neighbour, and this was a sure witnes in Israel.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe this was the maner of olde time in Israel concerning redeeming & chaunging, for to stablishe al thing: that a man must plucke of his shoe, & geue it his neyghbour: And this was a sure witnesse in Israel.

  • Authorized King James Version (1611)

    Now this [was the manner] in former time in Israel concerning redeeming and concerning changing, for to confirm all things; a man plucked off his shoe, and gave [it] to his neighbour: and this [was] a testimony in Israel.

  • Webster's Bible (1833)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And this `is' formerly in Israel for redemption and for changing, to establish anything: a man hath drawn off his sandal, and given `it' to his neighbour, and this `is' the testimony in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was `the custom' in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the `manner of' attestation in Israel.

  • American Standard Version (1901)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man drew off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [manner of] attestation in Israel.

  • Bible in Basic English (1941)

    Now, in earlier times this was the way in Israel when property was taken over by a near relation, or when there was a change of owner. To make the exchange certain one man took off his shoe and gave it to the other; and this was a witness in Israel.

  • World English Bible (2000)

    Now this was [the custom] in former time in Israel concerning redeeming and concerning exchanging, to confirm all things: a man took off his shoe, and gave it to his neighbor; and this was the [way of] attestation in Israel.

  • NET Bible® (New English Translation)

    (Now this used to be the customary way to finalize a transaction involving redemption in Israel: A man would remove his sandal and give it to the other party. This was a legally binding act in Israel.)

Henviste vers

  • 5 Mos 25:7-9 : 7 Men om mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors enke gå til de eldste ved byens port og si: Min manns bror nekter å opprettholde sin brors navn i Israel, han vil ikke utføre plikten som en svoger. 8 De eldste i hans by skal da kalle ham og snakke med ham; hvis han står fast ved sin beslutning og sier: Jeg ønsker ikke å ta henne, 9 da skal hans brors kone komme til ham foran de eldste, ta av hans sko og spytte i ansiktet hans, og svare og si: Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus. 10 Og i Israel skal hans navn kalles: Den som har mistet sin sko.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    8Slektningen sa til Boas: «Kjøp det for deg selv.» Og han tok av seg skoen.

    9Boas sa til de eldste og til hele folket: «Dere er vitner i dag at jeg har kjøpt alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kilyon og Mahlon, av No'omi.

    10Dessuten har jeg også kjøpt Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, til min kone, for å oppreise den avdødes navn på hans arv, slik at navnet hans ikke skal bli utslettet blant hans brødre og ved byporten der han bodde. Dere er vitner i dag.»

  • Rut 4:1-6
    6 vers
    76%

    1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.

    2Boas tok ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her.» Og de satte seg.

    3Så sa han til slektningen: «No'omi, som har kommet tilbake fra Moabs land, selger en jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.

    4Jeg tenkte å informere deg om det og si: Kjøp det for de som bor her, og for mitt folks eldste. Hvis du vil innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil innløse det, si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen andre som kan innløse det enn deg, og jeg er den neste etter deg.» Og han sa: «Jeg vil innløse det.»

    5Boas sa da: «Den dagen du kjøper åkeren av No'omi, må du også kjøpe den av Rut, moabittkvinnen, den avdødes hustru, for å oppreise den avdødes navn på hans eiendom.»

    6Slektningen sa da: «Jeg kan ikke innløse det for meg selv, for da kan jeg ødelegge min egen arv. Innløs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke innløse det.»

  • 74%

    7Men om mannen ikke ønsker å ta sin brors kone, skal hans brors enke gå til de eldste ved byens port og si: Min manns bror nekter å opprettholde sin brors navn i Israel, han vil ikke utføre plikten som en svoger.

    8De eldste i hans by skal da kalle ham og snakke med ham; hvis han står fast ved sin beslutning og sier: Jeg ønsker ikke å ta henne,

    9da skal hans brors kone komme til ham foran de eldste, ta av hans sko og spytte i ansiktet hans, og svare og si: Slik skal det gjøres med den mannen som ikke vil bygge sin brors hus.

    10Og i Israel skal hans navn kalles: Den som har mistet sin sko.

    11Når menn kjemper med hverandre, og den ene mannens kone nærmer seg for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper ham i de edle deler,

  • 66%

    12Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.

    13Bli her i natt, og det skal bli slik at hvis han vil utøve sin slektsrett overfor deg i morgen, la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg til morgenen.

    14Hun lå ved føttene hans til morgen og sto opp før noen kunne gjenkjenne den andre. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • 6Så sier Herren: For tre overtredelser av Israel, ja for fire, vil jeg ikke holde tilbake straffen, fordi de solgte den rettferdige for sølv og den fattige for et par sko.

  • 66%

    24I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet for innløsning.

    25Hvis din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, og hans slektning kommer for å løse det inn, da skal han innløse det hans bror har solgt.

    26Hvis mannen ikke har noen til å løse det, men senere blir i stand til å innløse det selv,

    27da skal han beregne årene for salget, og gi tilbake det overskytende til mannen som han solgte det til, så han kan returnere til sin eiendom.

  • Rut 3:7-9
    3 vers
    66%

    7Og da Boaz hadde spist og drukket, og hans hjerte var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av korndyngen. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.

    8Da det ble midnatt, ble mannen redd og vendte seg om, og se, en kvinne lå ved føttene hans.

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er din tjenestekvinne Rut. Bre dine vinger over din tjenestekvinne, for du er min nærmeste slektning.

  • 1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og rik mann fra Elimeleks slekt; hans navn var Boas.

  • 2talte Herren ved Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og løs sekkeklærne fra dine lender og ta av skoen fra din fot. Og han gjorde det, og gikk naken og barbent.

  • 6Slik at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sko; ja, og selge avfallshveten?

  • Rut 3:2-3
    2 vers
    65%

    2Og er ikke Boaz vår slektning, han som du var sammen med tjenerinnene hans? Se, i natt rensker han bygg på treskeplassen.

    3Vask deg derfor, salv deg og ta på klærne dine, og gå ned til treskeplassen. Men gjør deg ikke kjent for mannen før han har spist og drukket.

  • 15Og høvdingen for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde så.

  • 13I alle tilfeller skal du gi ham tilbake pantet når solen går ned, så han kan sove i sin egen kappe og velsigne deg. Dette vil være rettferdighet for deg for Herren din Gud.

  • 13Ta hans kappe som stiller som kausjon for en fremmed, og ta pant av ham for en merkelig kvinne.

  • 5Så spurte Boas sin tjener som var satt over høstemennene: Hvem tilhører denne unge kvinnen?

  • 11Boas svarte henne: Det har blitt fortalt meg alt du har gjort for din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor, og landet der du ble født, for å komme til et folk som du ikke kjente fra før.

  • 5Når brødre bor sammen, og en av dem dør uten å ha barn, skal enken ikke gifte seg med en fremmed mann; hennes avdøde manns bror skal gå inn til henne og ta henne til ekte, og utføre svogersplikten til henne.

  • 14Og kvinnene sa til No'omi: «Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel.

  • 11skal en ed av Herren tas mellom dem, for å bevise at han ikke har lagt hånd på naboens eiendeler; eieren skal akseptere dette, og ingen erstatning skal gis.

  • 11Så tok jeg dokumentet for kjøpet, både det som var forseglet i henhold til lov og sedvane, og det som var åpent.

  • 26Hvis du tar din nabos klær som pant, skal du gi dem tilbake før solen går ned.

  • 11Og hvis hans far ikke har noen brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen innen hans familie, og han skal eie den. Dette skal være en lov for Israels barn, som Herren har befalt Moses.

  • 16Ta hans kappe som har stilt sikkerhet for en fremmed, og ta pant av ham for en ukjent kvinne.

  • 5De hadde gamle sko på føttene og gamle klær på seg, og alt brødet de hadde med seg som matvarereserver, var tørt og mugnet.

  • 4De svarte: Du har verken bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.

  • 1Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.

  • 15Da skal faren til jomfruen, og hennes mor, ta og fremlegge bevis på jomfruens uskyld for de eldste i byen, ved byporten.

  • 9Og hvis han har gitt henne i ekteskap til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.

  • 2Og slik skal frigivelsen være: Hver långiver som har gitt noe til sin neste, skal ettergi det; han skal ikke kreve det av sin neste eller sin bror, for det kalles Herrens frigivelse.

  • 49eller hans onkel eller hans onkels sønn kan innløse ham, eller enhver som er nær slektning til ham, eller hvis han er i stand til det, kan han innløse seg selv.

  • 17se, han har anklaget henne for dårlig oppførsel og sier: Jeg fant ikke din datter å være jomfru; men her er bevisene på min datters jomfruelighet. Og de skal legge kluten frem for de eldste i byen.