Høysangen 1:5
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black,{H7838} but comely,{H5000} Oh ye daughters{H1323} of Jerusalem,{H3389} As the tents{H168} of Kedar,{H6938} As the curtains{H3407} of Solomon.{H8010}
I am black{H7838}, but comely{H5000}, O ye daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}, as the tents{H168} of Kedar{H6938}, as the curtains{H3407} of Solomon{H8010}.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Se ikke på meg fordi jeg er svart, fordi solen har skint på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg flokkens spor, og før dine geitekillinger til gjeteres telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en flokk hester for Faraos vogner.
10 Dine kinn er vakre med perlerader, din hals med kjeder av gull.
4 Trekk meg med, så vil vi løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil huske din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
7 Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede fremfor andre elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor andre elskede, siden du slik ber oss?
10 Min elskede er strålende og rødlig, den ypperste blant ti tusen.
11 Hans hode er som det fineste gull, hans lokker er fyldige og svarte som ravnen.
4 Du er vakker, min kjære, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvinner meg. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilead.
30 Min hud er svart på meg, og mine bein er brent av hete.
14 Min elskede er for meg som en klase hennablomster i Ein-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne.
16 Se, du er vakker, min kjære, ja, elskverdig. Også vår seng er grønn.
6 Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
7 Du er alt vakker, min kjære; det finnes ingen feil hos deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: se fra toppen av Amana, fra toppen av Shenir og Hermon, fra løvenes huler og fra panterfjellene.
9 Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
4 Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne som dammene i Hesjbon, ved Bath-Rabbims port; din nese som tårnet i Libanon, vendt mot Damaskus.
5 Ditt hode er som Karmel, og håret ditt som purpur; kongen er fanget i lokkene.
6 Hvor skjønn og hvor behagelig er du, min elskede, for gleder!
1 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne innenfor håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som viser seg fra Gileads fjell.
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene og hindene på marken, at dere ikke vekker opp eller uroer min kjærlighet før hun selv vil.
6 Hvem er denne som kommer ut av ørkenen som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle krydderier fra kjøpmannen?
7 Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk, mer strålende i kroppen enn rubiner, deres form var som safirer.
8 Nå er deres utseende mørkere enn kull, de er ikke å gjenkjenne på gatene, deres hud har klistret seg til beinene; den er vissen, blitt som en stokk.
15 Hans ben er som marmorsøyler, reist på sokler av fint gull; hans skikkelse er som Libanon, storslått som sedrene.
16 Hans munn er høyst behagelig; ja, han er aldeles herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1 Jeg er Sarons rose, og liljen i dalene.
2 Som en lilje blant torner er min elskede blant døtrene.
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg setter meg i hans skygge med stor glede, og hans frukt er søt for min gane.
10 Min elskede talte, og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
12 Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
11 Gå ut, Zions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på dagen for hans bryllup og dagen for hans hjertes glede.
1 Jeg har kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har sanket min myrra med mine krydder; jeg har spist min vokskake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, mine kjære.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker. Det er min elskedes stemme som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min ulastelige. For mitt hode er fylt med dugg, og mitt hår med nattens duggdråper.
10 Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn: Da var jeg i hans øyne som en som fant nåde.
10 Hvor skjønn er din kjærlighet, min søster, min brud! Din kjærlighet er mye bedre enn vin, og lukten av dine salver bedre enn alle krydder!
3 Leppene dine er som en skarlagenrød tråd, og din tale er sjarmerende: tinningene dine er som et stykke granateple innenfor håret ditt.
2 Jeg har liknet datteren av Sion med en vakker og sarte kvinne.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
5 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet: Der fødte din mor deg; der fødte hun deg som bar deg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved hjortene og gasellene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min kjærlighet før det behager ham.