Høysangen 1:6
Se ikke på meg fordi jeg er svart, fordi solen har skint på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, fordi solen har skint på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brunet meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har svidd meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård voktet jeg ikke.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, min egen vingård har jeg ikke voktet.
Ikke se på meg fordi jeg er solbrent; solen har gjort meg mørkere. Brødrene mine ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke passet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har sett ned på meg; søsknene mine var sinte på meg; de gjorde meg til vokter av vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke passet.
Se ikke ned på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg; min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene; men jeg tok ikke vare på min egen vinmark.
Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
Se ikke på meg fordi jeg er svart, for solen har brent meg. Mine mors barn ble sinte på meg og lot meg passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke holdt.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Do not stare at me because I am dark, because the sun has darkened me. My mother’s sons were angry with me; they made me take care of the vineyards, but my own vineyard I have not kept.
Se ikke ned på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Seer ikke paa mig, at jeg er sortagtig, thi Solen haver brændt mig; min Moders Børns (Vrede) er optændt imod mig, de have sat mig til Viingaardenes Vogterinde; (men) jeg bevarede ikke min Viingaard, som jeg havde.
Do not gaze at me because I am dark, because the sun has looked upon me. My mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards, but my own vineyard I have not kept.
Look not upon me, because I am black, because the sun hath looked upon me: my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but mine own vineyard have I not kept.
Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg. De gjorde meg til vokter av vingårdene. Jeg har ikke voktet min egen vingård.
Vær ikke redd meg fordi jeg er så mørk, Fordi solen har brent meg. Mine mors sønner var sinte på meg, De satte meg til å vokte vingårdene, Min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, solen har svidd meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har sett på meg. Min mors sønner var sinte på meg; de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vinmark har jeg ikke voktet.
Look{H7200} not upon me, because I am swarthy,{H7840} Because the sun{H8121} hath scorched{H7805} me. My mother's{H517} sons{H1121} were incensed{H2787} against me; They made{H7760} me keeper{H5201} of the vineyards;{H3754} But mine own vineyard{H3754} have I not kept.{H5201}
Look{H7200}{(H8799)} not upon me, because I am black{H7840}, because the sun{H8121} hath looked{H7805}{(H8804)} upon me: my mother's{H517} children{H1121} were angry{H2787}{(H8738)} with me; they made{H7760}{(H8804)} me the keeper{H5201}{(H8802)} of the vineyards{H3754}; but mine own vineyard{H3754} have I not kept{H5201}{(H8804)}.
but yet am I faire & welfauoured withal. Maruell not at me yt I am so black, & why? ye Sonne hath shyned vpo me. For whan my mothers childre had euell wil at me, they made me ye keper of the vynyarde. Thus was I fayne to kepe a vynyarde, which was not myne owne.
Regard ye me not because I am blacke: for the sunne hath looked vpon mee. The sonnes of my mother were angry against mee: they made me the keeper of ye vines: but I kept not mine owne vine.
Marueyle not at me that I am so blacke, for why? the sunne hath shined vpon me: my mothers chyldren haue euyll wyll at me, they made me the keper of the vineyardes, but mine owne vineyarde haue I not kept.
Look not upon me, because I [am] black, because the sun hath looked upon me: my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; [but] mine own vineyard have I not kept.
Don't stare at me because I am dark, Because the sun has scorched me. My mother's sons were angry with me. They made me keeper of the vineyards. I haven't kept my own vineyard.
Fear me not, because I `am' very dark, Because the sun hath scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard -- my own -- I have not kept.
Look not upon me, because I am swarthy, Because the sun hath scorched me. My mother's sons were incensed against me; They made me keeper of the vineyards; `But' mine own vineyard have I not kept.
Look not upon me, because I am swarthy, Because the sun hath scorched me. My mother's sons were incensed against me; They made me keeper of the vineyards; [But] mine own vineyard have I not kept.
Let not your eyes be turned on me, because I am dark, because I was looked on by the sun; my mother's children were angry with me; they made me the keeper of the vine-gardens; but my vine-garden I have not kept.
Don't stare at me because I am dark, because the sun has scorched me. My mother's sons were angry with me. They made me keeper of the vineyards. I haven't kept my own vineyard.
Do not stare at me because I am dark, for the sun has burned my skin. My brothers were angry with me; they made me the keeper of the vineyards. Alas, my own vineyard I could not keep!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Trekk meg med, så vil vi løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil huske din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
5 Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du vil gjete, hvor du hviler med din flokk ved middagstid. Hvorfor skal jeg være som en som flakker omkring ved dine venners flokker?
8 Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg flokkens spor, og før dine geitekillinger til gjeteres telt.
9 Jeg har sammenlignet deg, min elskede, med en flokk hester for Faraos vogner.
30 Min hud er svart på meg, og mine bein er brent av hete.
31 Min harpe er også blitt forvandlet til sorg, og mitt orgel til gråtenes stemme.
7 Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk, mer strålende i kroppen enn rubiner, deres form var som safirer.
8 Nå er deres utseende mørkere enn kull, de er ikke å gjenkjenne på gatene, deres hud har klistret seg til beinene; den er vissen, blitt som en stokk.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvinner meg. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilead.
10 Vår hud er sort som en ovn på grunn av den fryktelige hungersnøden.
6 Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7 Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede fremfor andre elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor andre elskede, siden du slik ber oss?
10 Min elskede er strålende og rødlig, den ypperste blant ti tusen.
11 Hans hode er som det fineste gull, hans lokker er fyldige og svarte som ravnen.
1 Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en veldig fruktbar høyde.
21 For skaden til min folks datter er jeg skadd; jeg er sørgmodig; forferdelse har grepet meg.
10 Hvem er hun som ser ut som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen og fryktinngytende som en hær med banner?
11 Jeg dro ned til nøttehagen for å se på dalens frukter, for å se om vintreet blomstret og om granatepletrærne spiret.
12 Før jeg visste ordet av det, satte min sjel meg mellom Amminadibs vogner.
16 Som er mørke av is, og hvor snøen er skjult.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
6 Til dagen gryr og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til olibanhaugen.
12 La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; la oss se om vinstokken blomstrer, om de små druene viser seg, og om granatepletrærne spirer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
14 Min elskede er for meg som en klase hennablomster i Ein-Gedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne.
1 Å, at du var som min bror, som drakk min mors bryst! Når jeg fant deg ute, ville jeg kysset deg; ja, jeg ville ikke blitt foraktet.
16 Ansiktet mitt er skittent av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;
10 Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
7 De har lagt min vinmark øde, og barket mitt fikentre; de har gjort det helt bart, og kastet det bort; grenene derav er blitt hvite.
3 Jeg har tatt av meg kappen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan skal jeg gjøre dem skitne?
3 Vekterne som går rundt i byen fant meg: til dem sa jeg: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4 Det tok ikke lang tid før jeg gikk bort fra dem, da fant jeg ham som min sjel elsker: jeg holdt fast i ham og ville ikke slippe før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til hun som unnfanget meg.
12 Min vingård, min egen, er foran meg: Du, Salomo, må ha tusen, og de som vokter frukten to hundre.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme: la meg få høre den.
7 Mitt øye er også sløret av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle gi druer, gav den ville druer?
1 Ve meg! For jeg er som når man har sanket sommerfruktene, som de siste druene etter innhøstingen: det finnes ingen klase å spise, min sjel ønsker seg den tidligste frukten.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
7 Mitt øye er svekket av sorg; det er blitt gammelt på grunn av alle mine fiender.
2 Hvorfor er klærne dine røde, og lik dem som tråkker vinpressen?
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg setter meg i hans skygge med stor glede, og hans frukt er søt for min gane.
8 Min arv er for meg som en løve i skogen; den roper ut mot meg: derfor har jeg hatet den.
10 Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn: Da var jeg i hans øyne som en som fant nåde.
8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.
1 Jeg har kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har sanket min myrra med mine krydder; jeg har spist min vokskake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, mine kjære.
12 For det var ikke en fiende som hånet meg; da kunne jeg ha båret det: heller ikke var det han som hatet meg og reiste seg mot meg; da kunne jeg ha gjemt meg for ham.
5 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet: Der fødte din mor deg; der fødte hun deg som bar deg.