David svarte presten: Ja visst, kvinner har vært holdt borte fra oss de siste tre dagene, siden jeg dro ut, og kroppene til de unge mennene er rene. Og brødet er på sett og vis vanlig, ja, selv om det i dag er blitt helliget i karet.
Presten svarte David: Det er ikke vanlig brød her for hånden; bare hellig brød finnes – dersom mennene har holdt seg borte fra kvinner.
Presten svarte David: Det finnes ikke vanlig brød hos meg; bare hellig brød — hvis mennene har holdt seg borte fra kvinner.
David svarte presten og sa til ham: Sannelig, kvinner har vært holdt fra oss i tre dager siden jeg drog ut, og mennenes redskaper er hellige. Brødet er på en måte vanlig, selv om det ble helliget i dag i karet.
Presten svarte David: «Det finnes ikke vanlig brød her, bare hellig brød—hvis de har avholdt seg fra kvinner.»
Og David svarte presten og sa til ham: Sannelig, kvinner har blitt holdt borte fra oss i omtrent tre dager, siden jeg dro ut, og våre kar er hellige, og brødet vies som vanlig, selv om det i dag er hellig i karet.
David svarte presten: «Sannelig, kvinner har vært ute av veien for oss i omtrent tre dager siden jeg dro ut; guttas kar er hellige, og brødet er vanlig, selv om det ble helliget i dag i beholderen.»
David svarte presten: Ja, kvinnene har vært borte fra oss i går og i forgårs da jeg dro ut, og de unge mennene har holdt sine kar rene. Dette vil jo regnes som vanlig på en måte, når annet brød blir helliget i karene i dag.
Presten svarte David og sa: "Jeg har ikke vanlig brød, bare hellig brød—om bare tjenerne dine har holdt seg borte fra kvinner."
David svarte presten: Ja, kvinner er holdt borte fra oss de siste tre dagene, siden jeg dro ut. Mennene er rene, og brødet er til en viss grad vanlig, selv om det er innviet i dag.
Og David svarte: «Sannelig, vi har unngått kvinner de siste tre dagene siden jeg dro ut, og de unges redskaper er hellige, og brødet betraktes som felles, selv om det i dag var helliggjort sammen med redskapene.»
David svarte presten: Ja, kvinner er holdt borte fra oss de siste tre dagene, siden jeg dro ut. Mennene er rene, og brødet er til en viss grad vanlig, selv om det er innviet i dag.
Presten svarte David: "Det finnes ikke vanlig brød under min hånd, bare hellig brød, dersom mennene holdt seg borte fra kvinner."
The priest answered David, 'I don’t have any ordinary bread on hand; however, there is consecrated bread—if the young men have kept themselves from women.'
Presten svarte David og sa: ‘Jeg har ikke noe vanlig brød tilgjengelig, men det er hellig brød, hvis tjenerne bare har holdt seg fra kvinner.’
Og David svarede Præsten og sagde til ham: Ja visselig, Qvinderne have været os forholdte igaar og iforgaars, der jeg gik ud, og de unge Mænds Kar ere hellige; tilmed er dette (paa en vis) Maade almindeligt, da desuden (andet Brød) idag skal helliges i Karrene.
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women have been kept from us about these three days, since I came out, and the vessels of the young men are holy, and the bread is in a manner common, yea, though it were sanctified this day in the vessel.
David svarte presten: Ja, vi har holdt oss unna kvinner i dagene siden vi dro ut. Mennene har holdt seg rene, og dette brødet vil i en viss grad være som vanlig, selv om det er helliget i dag.
And David answered the priest and said to him, Truly, women have been kept from us about these three days, since I came out, and the vessels of the young men are holy, and the bread is in a manner common, yes, though it was sanctified this day in the vessel.
David svarte presten og sa til ham: Det er sant at vi har holdt oss borte fra kvinner i omtrent tre dager; da jeg dro av sted, var de unge mennenes kar hellige, selv om reisen var vanlig. Hvor mye mer er de ikke hellige i dag!
David svarte presten: «Sannelig, kvinner har blitt holdt borte fra oss tidligere ved mine utreiser, så karene til de unge mennene er hellige, og det er en vanlig vei; og i dag er det også hellig i karene.»
Og David svarte presten og sa: Vi har holdt oss borte fra kvinner i omtrent tre dager; da jeg dro ut, var karene til de unge mennene hellige, selv om det var en vanlig reise; hvor mye mer i dag skal deres kar være hellige?
David svarte presten: Kvinner har sikkert blitt holdt borte fra oss; som det har blitt gjort tidligere når jeg har reist ut, har mennene gjort seg hellige, selv om det var en vanlig tur; hvor mye mer skal de ikke gjøre det i dag.
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women have been kept from us about these three days; when I came out, the vessels of the young men were holy, though it was but a common journey; how much more then to-day shall their vessels be holy?
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women have been kept from us about these three days, since I came out, and the vessels of the young men are holy, and the bread is in a manner common, yea, though it were sanctified this day in the vessel.
Dauid answered the prest, and sayde vnto him: The wemen were kepte thre dayes from vs whan we departed forth, and the yonge mens vessels were holy. But this waye is vnholy, neuerthelesse it shalbe santifyed to daye in the instrumentes.
Dauid then answered the Priest, and sayde vnto him, Certainely women haue bene separarate fro vs these two or three dayes since I came out: and the vessels of the yong men were holy, though the way were prophane, & how much more then shall euery one be sanctified this day in the vessell?
Dauid aunswered the priest, and sayd vnto him: Of a trueth, women hath ben separated fro vs this two or three days since I came out, & the vessels of the young men were holy: Howebeit, this way is vnpure, and howe muche more shall there be holines in the vessell?
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women [have been] kept from us about these three days, since I came out, and the vessels of the young men are holy, and [the bread is] in a manner common, yea, though it were sanctified this day in the vessel.
David answered the priest, and said to him, Of a truth women have been kept from us about these three days; when I came out, the vessels of the young men were holy, though it was but a common journey; how much more then today shall their vessels be holy?
And David answereth the priest, and saith to him, `Surely, if women have been restrained from us as heretofore in my going out, then the vessels of the young men are holy, and it `is' a common way: and also, surely to-day it is sanctified in the vessel.'
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women have been kept from us about these three days; when I came out, the vessels of the young men were holy, though it was but a common journey; how much more then to-day shall their vessels be holy?
And David answered the priest, and said unto him, Of a truth women have been kept from us about these three days; when I came out, the vessels of the young men were holy, though it was but a common journey; how much more then to-day shall their vessels be holy?
And David in answer said to the priest, Certainly women have been kept from us; and as has been done before when I have gone out the arms of the young men were made holy, even though it was a common journey; how much more today will their arms be made holy.
David answered the priest, and said to him, "Truly, women have been kept from us about these three days. When I came out, the vessels of the young men were holy, though it was but a common journey. How much more then today shall their vessels be holy?"
David said to the priest,“Certainly women have been kept away from us, just as on previous occasions when I have set out. The soldiers’ equipment is holy, even on an ordinary journey. How much more so will they be holy today, along with their equipment!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
2David sa til presten Ahimelek: Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt til meg: Ingen må få vite noe om oppdraget jeg sender deg ut i, og om det jeg har befalt deg. Jeg har avtalt et møtested for tjenerne mine på et visst sted.
3Så hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller det du ellers har her.
4Presten svarte David: Det er ikke noe vanlig brød her hos meg, men det finnes hellig brød — bare hvis de unge mennene i det minste har holdt seg borte fra kvinner.
6Da ga presten ham det hellige brødet. For det fantes ikke annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen det ble tatt bort.
35Da alt folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David: Gud gjøre slik med meg og mer til, om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
6De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn. For de bærer fram Herrens ildofre og sin Guds brød; derfor skal de være hellige.
7De skal ikke ta til ekte en kvinne som er prostituert eller vanhelliget; heller ikke skal de ta en kvinne som er skilt fra sin mann. For han er hellig for sin Gud.
8Du skal derfor holde ham hellig, for han bærer fram din Guds brød. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.
22Han kan spise sin Guds brød, både av det høyhellige og av det hellige.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke her for hånden et spyd eller et sverd? For jeg tok verken med meg sverdet mitt eller noen av våpnene mine, fordi kongens oppdrag hastet.
9Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Ela-dalen, er her — se, det ligger innsvøpt i et klede bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for det finnes ikke noe annet her enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi meg det.
18Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i navnet til Herren, hærskarenes Gud.
19Han delte ut til hele folket, til hele Israels mengde, både kvinner og menn: til hver og en et brød, et godt stykke kjøtt og en vinkrukke. Så gikk hele folket, hver til sitt hus.
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for øynene på tjenestekvinnene hos sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten skam!
3Jesus svarte dem: Har dere ikke engang lest dette: hva David gjorde da han selv var sulten, han og de som var med ham,
4hvordan han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene, spiste og også ga til dem som var med ham – brød som det ikke er tillatt å spise for andre enn prestene alene?
12Hvis prestens datter gifter seg med en fremmed mann, skal hun ikke spise av de hellige offergavene.
13Men hvis prestens datter blir enke eller blir skilt, og hun ikke har barn og vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, da kan hun spise av sin fars mat; men ingen fremmed må spise av den.
14Hvis en mann uforvarende spiser av det hellige, skal han legge til en femtedel og gi det til presten sammen med det hellige.
3Og han delte ut til hver eneste i Israel, både mann og kvinne, til hver en: et brød, et godt stykke kjøtt og en kanne vin.
11Og det skjedde, da prestene var kommet ut av det hellige (for alle prestene som var til stede, hadde helliget seg og gjorde ikke tjeneste etter skiftene;
3Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
23Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
26Hvordan han gikk inn i Guds hus i de dagene da Abjatar var yppersteprest, og spiste skuebrødene, som det ikke er tillatt å spise annet enn for prestene, og ga også til dem som var med ham?
15Han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; ikke ligg med konene deres.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt som kan stekes, til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
17Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa av dette ristet kornet og disse ti brødene til brødrene dine, og løp til leiren.
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de brød fram for ham, og han spiste.
7Og de mennene sa til ham: Vi er urene ved et lik. Hvorfor skal vi holdes tilbake, så vi ikke kan bære fram Herrens offergave til fastsatt tid blant israelittene?
22Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
12Hvis noen bærer hellig kjøtt i fliken av kappen sin og med kappens flik kommer borti brød eller gryte, eller vin eller olje eller noen annen mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei.
23Og ett brød og én oljekake og én tynn kake fra kurven med usyret brød som er for HERRENs ansikt.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
3Han svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?
18Deretter gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennofferalteret med alle dets kar, og skuebrødsbordet med alle dets kar.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde det og bakte usyret brød av det.
27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
14Da helliget prestene og levittene seg for å føre Herren, Israels Guds, ark opp.
5Han sa: Med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Rens dere og kom med meg til offeret. Og han innviet Isai og sønnene hans og kalte dem til offeret.
12og han sa til dem: Dere er overhodene for levittenes familier. Hellig dere, både dere og deres brødre, så dere kan føre Herren, Israels Guds, ark opp til det stedet jeg har gjort i stand for den.
14Jeg har ikke spist noe av det mens jeg var i sorg, jeg har ikke tatt noe av det bort til noen uren bruk, og jeg har ikke gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst og gjort alt etter det du har befalt meg.
2Og usyret brød, og kaker av usyret brød blandet med olje, og tynne kaker av usyret brød penslet med olje; av hvetemel skal du lage dem.
7Når solen er gått ned, er han ren, og etterpå kan han spise av de hellige gavene, for det er hans mat.
12Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.
4De skal hilse deg og gi deg to brød, som du skal ta imot av deres hånd.
6ikke har spist på offerhaugene, ikke løftet øynene mot avgudene til Israels hus, ikke har ligget med sin nestes kone, ikke har nærmet seg en kvinne under hennes menstruasjon,
6Hver mann blant prestene skal spise av det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.