2 Krønikebok 18:24
Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
Mika sa: «Se, du skal få se det den dagen du går fra kammer til kammer for å gjemme deg.»
Mika svarte: 'Du skal få se den dagen når du går fra rom til rom for å skjule deg.'
Og Mika sa: «Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre kammer for å skjule deg.»
Og Mikaiah sa, Du vil se det på den dagen du går inn i et indre rom for å skjule deg.
Mika svarte: Du skal få se det den dagen du skal gå fra kammer til kammer for å skjule deg.
Mika svarte: 'Se, du skal se på den dagen når du går inn i et rom i rommet for å skjule deg.'
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mikaia svarte: «Se, du vil forstå på den dagen når du skal gå inn i et kammer for å gjemme deg.»
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
Micaiah replied, 'You will find out on the day you go to hide in an inner room.'
Mika svarte: 'Nå skal du få se det den dagen du går fra kammers til kammers for å gjemme deg.'
Og Michæas sagde: See, du skal see det paa den samme Dag, naar du skal gaae ind fra et Kammer i det andet for at skjule dig.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika svarte: Se, du skal få se på den dagen når du gjemmer deg i et rom innerst inne.
And Micaiah said, Behold, you shall see on that day when you go into an inner chamber to hide yourself.
Mika sa: Se, du vil se den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Se, du skal se den dagen da du går fra ett skjulested til et annet for å skjule deg.'
Og Mika sa: Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
Og Mika sa: Sannelig, du skal se det den dagen du går inn i det innerste kammer for å skjule deg.
Micheas sayde: Beholde, thou shalt se it, whan thou commest in to ye ynmost chamber to hyde the.
And Michaiah saide, Behold, thou shalt see that day when thou shalt goe from chamber to chamber to hide thee.
And Michea sayd: Beholde, thou shalt see the day whe thou shalt go fro chamber to chamber, for to hyde thy selfe.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah saith, `Lo, thou dost see in that day, that thou dost enter into the innermost chamber to be hidden.'
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Truly, you will see on that day when you go into an inner room to keep yourself safe.
Micaiah said, "Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner room to hide yourself."
Micaiah replied,“Look, you will see in the day when you go into an inner room to hide.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer tilbake i fred.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer trygt tilbake.
27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
11Alle profetene profeterte på samme måte og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og få framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
11Da Mikaia, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hadde hørt alle Herrens ord fra boken,
13Da fortalte Mikaia dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste boken i folkets påhør.
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
19Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
8Han tok bort beskyttelsen over Juda, og den dagen så dere til våpnene i Skoghuset.
17Se, Herren skal rive deg bort med mektig kraft og svøpe deg sammen.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men du skal visselig bli tatt og overgitt i hans hånd. Du skal se kongen av Babylon i øynene, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal bli ført til Babylon.
18Men jeg vil sannelig skjule mitt ansikt den dagen, for alt det onde de har gjort, fordi de har vendt seg til andre guder.
38Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
24Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
14Siden sendte kong Sidkia bud og hentet profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ingenting for meg.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine rom og lukk dørene om deg; skjul deg en liten stund, til harmen er gått over.
5Grav deg gjennom muren mens de ser på, og bær det ut den veien.
4og Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babylons konges hånd; han skal tale med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.