2 Samuelsbok 1:8
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte: 'Jeg er amalekitten.'
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
Han spurte: 'Hvem er du?' og jeg svarte: 'Jeg er en amalekitt.'
Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
Han sa til meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
He asked me, 'Who are you?' I answered him, 'I am an Amalekite.'
Han spurte meg: ‘Hvem er du?’ Jeg svarte: ‘Jeg er en amalekitt.’
Og han sagde til mig: Hvo er du? og jeg sagde til ham: Jeg er en Amalekiter.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
And he said to me, Who are you? And I answered him, I am an Amalekite.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.»
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Og han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he sayde vnto me: What art thou? I sayde vnto him: I am an Amalechite.
And he said vnto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he sayde vnto me: Who art thou? I aunswered him: I am an Amalekite.
And he said unto me, Who [art] thou? And I answered him, I [am] an Amalekite.
He said to me, Who are you? I answered him, I am an Amalekite.
And he saith to me, Who `art' thou? and I say unto him, An Amalekite I `am'.'
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said to me, Who are you? And I said, I am an Amalekite.
He said to me, 'Who are you?' I answered him, 'I am an Amalekite.'
He asked me,‘Who are you?’ I told him,‘I’m an Amalekite.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
7Da han så seg tilbake, fikk han øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan våget du å løfte hånden for å drepe Herrens salvede?
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
13David sa til ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en ung egypter, tjener hos en amalekitt. Herren min forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.
16Mannen sa til Eli: Jeg er han som kom fra hæren; i dag har jeg flyktet fra slaget. Da sa han: Hva har skjedd, min sønn?
12Og Saul sa: Hør nå, du Ahitubs sønn. Han svarte: Her er jeg, min herre.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
58Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan han la seg i bakhold for dem på veien da de kom opp fra Egypt.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
20Da så Abner seg tilbake og sa: Er du Asael? Han svarte: Det er jeg.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.
6Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Han svarte: Jeg har ikke ropt, sønnen min; legg deg ned igjen.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den ringeste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da slik til meg?
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom dere i møte og sa disse ordene til dere?
18Og Herren sendte deg ut og sa: Gå og utrydd fullstendig synderne, amalekittene, og kjemp mot dem til de er tilintetgjort.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
18Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
18Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake fra å ha slått amalekittene, og David hadde vært to dager i Siklag,
9Da tok Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, til orde og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
6Da sa David til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul, til leiren? Abisjai sa: Jeg går ned med deg.
11Manoa sto opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du den som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
20Saul sa til Samuel: Jo, jeg har adlydt Herrens røst, og jeg har gått den veien Herren sendte meg. Jeg har hentet Agag, Amaleks konge, og utryddet amalekittene fullstendig.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
8Da sa David til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg var hos deg og til denne dag, siden jeg ikke får gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
10da en kom og sa: 'Se, Saul er død', i den tro at han brakte godt budskap, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, enda han tenkte at jeg ville gi ham lønn for meldingen.
29Men David sa: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?