2 Samuelsbok 13:10
Så sa Amnon til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Så sa Amnon til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Da tok Tamar kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon, inn i kammeret.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: 'Kom med maten inn i rommet mitt, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem til Amnon i rommet hans.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til Amnon, sin bror, i kammeret.
Og Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i rommet, så jeg kan spise av hånden din." Og Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn i rommet til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: Bær maten inn på rommet, så jeg kan spise av hånden din; så tok Tamar kakene hun hadde laget og bar dem inn til Amnon, sin bror, på rommet.
Amnon sa til Tamar: "Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kaker hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Da sa Amnon til Tamar: «Bær maten inn i rommet, så jeg kan spise fra din hånd.» Og Tamar tok med seg de kakene hun hadde laget, og bar dem inn til sin bror Amnon.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn på rommet, så jeg kan spise av din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til sin bror Amnon i rommet.
Then Amnon said to Tamar, 'Bring the food into my bedroom, so I may eat it from your hand.' Tamar took the cakes she had made and brought them to her brother Amnon in his bedroom.
Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.
Da sagde Amnon til Thamar: Bær Maden ind i Kammeret, at jeg kan æde af din Haand; da tog Thamar de søde Kager, som hun havde lavet, og bar ind til Amnon, sin Broder, i Kammeret.
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem til Amnon, sin bror, i kammeret.
And Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, slik at jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn i kammeret til Amnon, sin bror.
Amnon sa til Tamar: 'Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd.' Tamar tok kakene hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon i det indre rommet.
Da sa Amnon til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og brakte dem inn i kammeret til sin bror Amnon.
Deretter sa Amnon til Tamar: "Ta maten og kom inn på soverommet mitt, så jeg kan ta det fra din hånd." Så tok Tamar kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon.
And Ammon saide: Put forth euery man fro me. And euery man wete forth from him. Then sayde Ammon vnto Thamar: Brynge me that meece of meate in to the chamber, that I maye eate it of thy hande. Then toke Thamar ye syppynge that she had made, and broughte it vnto Ammon hir brother into the chamber.
Then Amnon said vnto Tamar, Bring the meate into the chamber, that I may eate of thine hand; Tamar tooke the cakes which shee had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saide vnto Thamar: Bring the meate into the chamber, that I may eate of thyne hand. And Thamar toke ye cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother:
And Amnon said unto Tamar, Bring the meat into the chamber, that I may eat of thine hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought [them] into the chamber to Amnon her brother.
Amnon said to Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from your hand. Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon saith unto Tamar, `Bring the food into the inner chamber, and I eat from thy hand;' and Tamar taketh the cakes that she hath made, and bringeth in to Amnon her brother, into the inner chamber,
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
And Amnon said unto Tamar, Bring the food into the chamber, that I may eat from thy hand. And Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the chamber to Amnon her brother.
Then Amnon said to Tamar, Take the food and come into my bedroom, so that I may take it from your hand. So Tamar took the cakes she had made and went with them into her brother Amnon's bedroom.
Amnon said to Tamar, "Bring the food into the room, that I may eat from your hand." Tamar took the cakes which she had made, and brought them into the room to Amnon her brother.
Then Amnon said to Tamar,“Bring the cakes into the bedroom; then I will eat from your hand.” So Tamar took the cakes that she had prepared and brought them to her brother Amnon in the bedroom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar; og Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2Amnon ble så fortvilet at han ble syk for sin søster Tamar; for hun var jomfru, og Amnon syntes det var umulig for ham å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror; og Jonadab var en svært slu mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, som kongens sønn, mager fra dag til dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
6Så la Amnon seg og ga seg ut for å være syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for øynene mine, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus; han lå til sengs. Hun tok mel og knadde det, laget kaker for øynene hans og stekte kakene.
9Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
11Men da hun kom bort til ham for at han skulle spise, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, min søster.
12Hun svarte: Nei, min bror, tving meg ikke; for slikt bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne dårskapen.
13Og jeg – hvor skulle jeg gjøre av min skam? Og du vil bli som en av dårer i Israel. Tal heller med kongen, jeg ber deg; han vil ikke nekte deg å få meg.
14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.
15Da hatet Amnon henne svært; hatet han følte for henne var større enn kjærligheten han hadde følt for henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå din vei.
16Hun svarte ham: Nei, det er ingen grunn! Denne uretten, at du jager meg bort, er større enn den andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.
19Da strødde Tamar aske på hodet, rev i stykker kjortelen med mange farger som hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og la seg på jorden; og alle hans tjenere sto ved med klærne sine flerret.
32Da tok Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror, til orde og sa: La ikke min herre mene at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for bare Amnon er død. Etter Absaloms beslutning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
33La derfor ikke min herre kongen ta dette så tungt, og tro at alle kongens sønner er døde; for bare Amnon er død.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom hadde gitt sine tjenere denne ordre: Legg merke til når Amnons hjerte er lett av vin. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon! – da skal dere drepe ham. Frykt ikke; er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og tapre.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
17Den velsmakende retten og brødet hun hadde tilberedt, ga hun i hånden på sin sønn Jakob.
15Da sa han: Bli med meg hjem og spis.
14Han gikk, hentet dem og kom med dem til sin mor. Og moren hans laget en velsmakende rett, slik faren hans likte.
23Samuel sa til kokken: Kom med stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle legge til side.
5Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere dra videre, for derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, lag i stand tre mål fint mel, kna det og bak kaker på ildstedet.
22Hør nå også på din tjenestekvinne: La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så du får styrke når du går videre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, bad inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjøkalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde det og bakte usyret brød av det.
25Hun bar det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Siden sto de opp og dro av sted den natten.
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.
9Gå bort til buskapen og hent derfra to gode geitekillinger; jeg skal lage en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
10Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
9Han tok av det med hendene og gikk videre mens han spiste. Han kom til faren og moren og gav dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen ut av løvekadavret.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
17Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa av dette ristet kornet og disse ti brødene til brødrene dine, og løp til leiren.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for øynene på hele Israel.
6De satte seg ned og spiste og drakk sammen, for den unge kvinnens far hadde sagt til mannen: Vær tilfreds, jeg ber deg. Bli her i natt, og la hjertet ditt være glad.
30Så laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.
31Han laget også en velsmakende rett, bar den inn til sin far og sa til faren: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.
4Lag en velsmakende rett, slik jeg liker, og kom med den til meg så jeg kan spise, og så jeg kan velsigne deg før jeg dør.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene. Uria gikk ut fra kongens hus, og etter ham ble det sendt en matgave fra kongen.