2 Samuelsbok 3:13
Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
Han sa: Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se ansiktet mitt før du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg, og det er: Du skal ikke se mitt ansikt med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, med deg når du kommer for å se mitt ansikt.
David svarte: 'Bra, jeg vil inngå en avtale med deg, men én ting fordrer jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt med mindre du først bringer Sauls datter Mikal til meg når du kommer for å møte meg.'
Og David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt før du har med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
Og han sa: Greit; jeg vil lage en avtale med deg: men én ting krever jeg av deg, nemlig at du ikke skal se mitt ansikt, med mindre du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
David svarte: Det er bra, jeg vil inngå en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke treffe meg uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg.
David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men en ting krever jeg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
Og David sa: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt, før du har brakt Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
David svarte: «Vel, jeg inngår en pakt med deg, men jeg krever én ting: Du skal ikke se mitt ansikt før du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
Og David sa: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt, før du har brakt Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
David svarte: 'Godt! Jeg vil gjøre en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.'
'Good,' said David, 'I will make an agreement with you. But I demand one thing: Do not see my face unless you bring Michal, daughter of Saul, when you come to see me.'
David sa: «Godt, jeg inngår en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt igjen før du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
Og han sagde: Godt, jeg, jeg vil gjøre en Pagt med dig, dog begjærer jeg een Ting af dig, sigende: Du skal ikke see mit Ansigt, uden du først fører Michal, Sauls Datter, (til mig), naar du kommer for at see mit Ansigt.
And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.
David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'
And he said, Well; I will make a league with you. But one thing I require of you, and that is, You shall not see my face, except you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face.
David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg. Men jeg krever én ting av deg, at du ikke ser meg før du har brakt Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
David svarte: «Godt, jeg skal gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme inn for mitt ansikt, uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
David svarte: «Godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men jeg krever én ting av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt, med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.»
Og David sa: Det er godt, jeg vil gjøre en pakt med deg, men med ett vilkår: at du ikke ser mitt ansikt med mindre du bringer Sauls datter Mikal med deg.
He sayde: Wel, I wyll make a couenaunt with the, but one thynge I desyre of the, that thou se not my face, excepte thou brynge me first Michol Sauls doughter, whan thou commest to se my face.
Who saide, Well, I will make a couenant with thee: but one thing I require of thee, that is, that thou see not my face except thou bring Michal Sauls daughter when thou commest to see me.
He sayde: Well, I will make a bonde with the: But one thing I require of thee, that is, that thou see not my face, except thou first bring Michol Sauls daughter, when thou comest to see me.
And he said, Well; I will make a league with thee: but one thing I require of thee, that is, Thou shalt not see my face, except thou first bring Michal Saul's daughter, when thou comest to see my face.
He said, Well; I will make a league with you; but one thing I require of you: that is, you shall not see my face, except you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face.
And he saith, `Good -- I make with thee a covenant; only, one thing I am asking of thee, that is, Thou dost not see my face, except thou dost first bring in Michal, daughter of Saul in thy coming into see my face.'
And he said, Well; I will make a league with thee; but one thing I require of thee: that is, thou shalt not see my face, except thou first bring Michal, Saul's daughter, when thou comest to see my face.
And he said, Well; I will make a league with thee; but one thing I require of thee: that is, thou shalt not see my face, except thou first bring Michal, Saul's daughter, when thou comest to see my face.
And he said, It is well; I will make an agreement with you, but on one condition, which is, that when you come before me, Saul's daughter Michal is to come with you; till she comes you will not see my face.
He said, "Good; I will make a treaty with you; but one thing I require of you. That is, you shall not see my face, unless you first bring Michal, Saul's daughter, when you come to see my face."
So David said,“Good! I will make an agreement with you. I ask only one thing from you. You will not see my face unless you bring Saul’s daughter Michal when you come to visit me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling til fordel for Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajjas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
8Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, for han var redd ham.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og samle hele Israel til deg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg fikk som kone for hundre forhuder fra filisterne.
15Da sendte Isj-Bosjet bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, Lajisjs sønn.
16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
17Abner talte med de eldste i Israel og sa: Dere ønsket tidligere å få David til konge over dere.
18Gjør det nå! For Herren har talt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra hånden til alle deres fiender.
17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
18Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel meholatitten til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Det ble fortalt Saul, og det behaget ham.
21Saul sa: Jeg vil gi ham henne, så hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: I dag skal du bli min svigersønn ved en av de to.
22Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. Da sa David: Synes dere det er en liten sak å bli en konges svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite aktet?
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
26Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
27David brøt opp og dro av sted med sine menn og drepte to hundre filister. David brakte deres forhuder, og de ga dem i fullt tall til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
20Så kom Abner til David i Hebron, og tjue menn med ham. David holdt et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: Jeg vil stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de slutter pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. David sendte Abner av sted, og han dro i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»
15Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
11Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik var Israels konge i dag, som blottet seg i dag for øynene på tjenestekvinnene hos sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten skam!
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
16Nå ber jeg deg om én ting; nekt meg det ikke. Hun sa til ham: Si det.
17Han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo – for han vil ikke si deg nei – at han gir meg sjunemittinnen Abisjag til hustru.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
15Saul sendte sendebudene tilbake for å se til David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.
44Men Saul hadde gitt Mikal, sin datter, Davids hustru, til Palti, Lais' sønn, fra Gallim.
25Du kjenner Abner, Ners sønn, at han kom for å bedra deg, for å finne ut av ditt komme og gå og for å kjenne til alt det du gjør.
3Og jeg sa til henne: Du skal holde deg for meg i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være for en annen mann; slik vil også jeg være for deg.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.