Apostlenes gjerninger 26:27
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror!
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du, konge Agrippa, på profetene? Jeg vet at du tror."
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.'
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du gjør det.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.»
Kong Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.»
Tror du på profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.'
Troer du, Kong Agrippa! Propheterne? Jeg veed, at du troer.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror."
Tror du profetene, konge Agrippa? Jeg vet at du tror.»
Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
Kynge Agrippa belevest thou ye prophetes? I wote well thou belevest.
Beleuest thou the prophetes, O kynge Agrippa? I knowe that thou beleuest.
O King Agrippa, beleeuest thou the Prophets? I know that thou beleeuest.
Kyng Agrippa, beleuest thou the prophetes? I wote wel that thou beleuest.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
thou dost believe, king Agrippa, the prophets? I have known that thou dost believe!'
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, believest thou the prophets? I know that thou believest.
King Agrippa, have you faith in the prophets? I am certain that you have.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
Do you believe the prophets, King Agrippa? I know that you believe.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
24Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
25Men han sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og sindighet.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
7Til dette løftet håper våre tolv stammer å nå fram, idet de ustanselig tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, er det jødene anklager meg.
8Hvorfor skulle det anses som noe utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
31Jesus svarte dem: Tror dere nå?
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
24Noen trodde det som ble sagt, men andre trodde ikke.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
22'Men vi vil gjerne høre av deg hva du mener, for om denne sekten vet vi at det blir talt imot den overalt.'
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
37Filip sa: Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du. Han svarte: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
11Jesus sto framfor stattholderen. Stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte ham: 'Du sier det.'
24Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
12Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
20For du bringer noe fremmed for våre ører; vi vil derfor vite hva dette betyr.