5 Mosebok 11:24
Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
Hvert sted der fotsålen deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensen deres.
Hvert sted der deres fotsåle tråkker, skal være deres. Fra ødemarken til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havet i vest, skal deres landområde strekke seg.
Hvert sted der dere setter foten, skal tilhøre dere: Fra ørkenen til Libanon og fra Eufrat-elven til vesthavet skal landområdet deres være.
Hvert sted hvor fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet, skal deres grense være.
Hver plass hvor føttene deres vil treffe, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste hav skal deres grense være.
Hvert sted hvor foten deres trår, skal tilhøre dere, fra ørkenen til Libanon, fra elven Eufrat til Vesthavet skal deres land være.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres. Deres grense skal være fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted der føttene dine trår, skal være din; fra ørkenen og Libanon, fra Eufrat-elven og helt ut til det ytterste hav, skal din grense strekke seg.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted fotsålen deres trår, skal bli deres. Deres land skal strekke seg fra ørkenen til Libanon, fra Storelven, Eufrat, og til Vesthavet.
Every place where you set your foot will be yours: Your territory will extend from the wilderness to Lebanon, and from the Euphrates River to the Mediterranean Sea.
Hvert sted hvor deres fottrinn trår, skal være deres eiendom. Deres grenser skal gå fra ørkenen til Libanon og fra elven, Den store Floden Eufrat, til Vesthavet.
Hvert det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, skal høre eder til; fra Ørken og Libanon, fra Floden, den Flod Phrat, og indtil det yderste Hav skal eders Landemærke være.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilrness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted hvor deres fot trår, skal bli deres: fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havets yttergrense, skal være deres land.
Every place where the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall be your territory.
Hvert sted der deres fotsåle trår, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til havet i vest skal være deres grense.
Hvert sted hvor dere setter foten, skal tilhøre dere; fra ørkenen og Libanon, fra elven, floden Eufrat, til ytterste hav skal være deres grense.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres: Fra ørkenen, til Libanon, fra elven, Eufratelven, til det ytterste havet skal være deres grense.
Hvert sted du setter foten, skal være ditt: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat-elven, til Det store hav, skal være grensene for ditt land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
All the places where on the soles of youre fete shall treade, shalbe youres: euen from the wildernesse and from Libanon and from the ryuer Ephrates, euen vnto the vttermost see shall youre costes be.
All the places that the soles of youre fete treade vpon, shalbe yours, from the wyldernes, and fro mount Libanus, and from the water Euphrates vnto ye vttemost see shal youre coastes be.
All the places whereon the soles of your feete shal tread, shalbe yours: your coast shalbe fro the wildernes & from Lebanon, & from the Riuer, euen the riuer Perath, vnto ye vttermost Sea.
All the places whereon the soles of your feete shall treade, shalbe yours: euen from the wyldernesse, and from Libanon, and fro the riuer Euphrates, euen vnto the vttermost sea shal your coast be.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
every place on which the sole of your foot treadeth is yours; from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Phrat, even unto the farther sea is your border;
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place where you put your foot will be yours: from the waste land and Lebanon, from the river, the river Euphrates as far as the Great Sea, will be the limits of your land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
Every place you set your foot will be yours; your border will extend from the desert to Lebanon and from the River(that is, the Euphrates) as far as the Mediterranean Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
4Fra ørkenen og dette Libanon og like til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal være deres grenser.
25Ingen skal kunne stå dere imot, for Herren deres Gud skal la frykten for dere og redselen for dere falle over hele landet dere trår på, slik han har sagt til dere.
23da vil Herren drive ut alle disse folkene for dere, og dere skal ta i eie landet til folk som er større og mektigere enn dere selv.
31Jeg vil sette grensene dine fra Rødehavet til filisternes hav, og fra ørkenen til elven Eufrat; for jeg vil overgi landets innbyggere i deres hånd, og dere skal drive dem ut foran dere.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta i eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
7Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
2Og hele Naftali, og landet Efraim og Manasse, og hele landet Juda, helt til det store havet i vest,
12Så skal grensen gå ned til Jordan, og dens endepunkt skal være ved Salthavet. Dette er landet deres med dets grenser rundt omkring.
4Se, jeg har ved loddkasting fordelt til dere de folkeslagene som er igjen, til arv for deres stammer, fra Jordan og helt til det store havet i vest, sammen med alle de folkeslagene jeg har utryddet.
5Herren deres Gud skal selv drive dem bort for dere og jage dem bort foran dere, og dere skal ta landet deres i eie, slik Herren deres Gud har lovet dere.
22De tok alle amorittenes områder i eie, fra Arnon helt til Jabbok, og fra ørkenen helt til Jordan.
23Nå har da Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Skulle du da ta landet i eie?
24Tar ikke du i eie det Kemosj, din gud, gir deg å ta i eie? Så alle som Herren vår Gud driver bort for oss, dem vil vi ta i eie.
14Konene deres, de små barna og buskapen skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal dra bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem,
15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
2Befal israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land – dette er landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med dets grenser –
8Derfor skal dere holde alle budene som jeg i dag befaler dere, så dere kan være sterke og gå inn og ta i eie landet som dere går for å ta i eie,
9og så dere kan få lange dager i landet som Herren svor deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
10For landet du går inn i for å ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere dro ut fra, hvor du sådde ditt såkorn og vannet det med foten, som i en urtehage.
11Men landet som dere går inn for å ta i eie, er et land med åser og daler, og det får vann fra himmelens regn.
9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet hvor din fot har trådt, skal være din arv og dine etterkommeres for alltid, fordi du har fulgt Herren min Gud helhjertet.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.
13Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet, spiser dere.
53Dere skal ta landet i eie og bo der, for jeg har gitt dere landet til å eie det.
17Dessuten sletten, og Jordan med strandområdet, fra Kinneret og helt til slettens hav, det vil si Saltsjøen, ved Pisgas skråninger mot øst.
18Den samme dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat:
8Og hvis Herren din Gud utvider ditt landområde, slik han har sverget for forfedrene dine, og gir deg hele det landet som han lovte å gi dine fedre,
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.
22og landet er lagt under for Herren, da kan dere siden vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn.
6Som vestgrense skal dere ha Det store havet; det skal være deres vestgrense.
10Når dere kommer dit, kommer dere til et trygt folk og til et romslig land, for Gud har gitt det i deres hånd – et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
24Men jeg har sagt til dere: Dere skal ta deres land i eie, og jeg vil gi det til dere til eiendom, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres God, som har skilt dere ut fra de andre folkene.
21Slik skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
29Når Herren deres Gud utrydder folkene foran dere, dit dere går for å ta dem i eie, og dere tar deres plass og bosetter dere i landet deres,
11da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som arvelodd for dere,
11Herren skal gi deg overflod av alt godt: av frukten av ditt morsliv, frukten av buskapen din og frukten av din jord, i landet som Herren sverget fedrene dine å gi deg.
14Dere skal arve det, den ene så vel som den andre, det som jeg med løftet hånd lovte å gi fedrene deres. Dette landet skal falle dere til arv.
1Hør, Israel: Dere skal i dag gå over Jordan for å gå inn og ta i eie folkeslag som er større og mektigere enn dere, byer store og befestede helt opp til himmelen.
20Inntil Herren har gitt deres brødre ro, slik som dere, og inntil også de tar i eie landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.
27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av kongeriket til Sihon, kongen i Hesjbon – Jordan med sin grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
10Men når dere går over Jordan og bor i det landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og han gir dere ro fra alle fiendene rundt omkring, så dere kan bo trygt,
22Du ga dem også kongedømmer og folk og delte ut landstrakter til dem, så de tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan.