Esters bok 9:26
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
Derfor kalte de disse dagene purim, etter navnet pur. På grunn av alt som sto i dette brevet, og det de selv hadde sett og opplevd,
Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
That is why these days were called Purim, from the word pur. Therefore, because of everything written in this letter, and because of what they had witnessed and what had happened to them,
Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kaldte de de samme Dage Purim, efter Navnet Pur. For den Sags Skyld, efter alle dette Brevs Ord, og hvad de havde seet derhos, og hvad der var kommet over dem,
Wherefore they called the days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
Therefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore, for all the words of this letter, and what they had seen concerning this matter, and which had come to them,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
For the which cause they called this daye Purim after the name of the lot, acordynge to all ye wordes of this wrytinge: and what they the selues had sene, and what had happened vnto them.
Therfore they called these dayes Purim, by the name of Pur, & because of all the wordes of this letter, & of that which they had seene besides this, and of that which had come vnto them.
For the which cause they called these dayes Phurim, because of the name of the lot, and because of all the wordes of this writing, and what they themselues had seene, & what had come vnto them:
Wherefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and [of that] which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Therefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
therefore they have called these days Purim -- by the name of the lot -- therefore, because of all the words of this letter, and what they have seen concerning this, and what hath come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
So these days were named Purim, after the name of Pur. And so, because of the words of this letter, and of what they had seen in connection with this business, and what had come to them,
Therefore they called these days "Purim," from the word "Pur." Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
For this reason these days are known as Purim, after the name of pur. Therefore, because of the account found in this letter and what they had faced in this regard and what had happened to them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
28Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin av hånden, den han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen, hun falt ned for føttene hans og bønnfalt ham med tårer om å avverge den ondskap Haman agagitten hadde pønsket ut, planen han hadde lagt mot jødene.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
11Samme dag ble tallet på dem som var drept i borgen i Susa, lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen i Susa, og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i resten av kongens provinser? Nå, hva er din bønn? Den skal innfris. Og hva mer begjærer du? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle gjøres. Påbudet ble utstedt i Susa, og de hengte Hamans ti sønner.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
2På den tiden satt kong Ahasveros på tronen i sitt rike, i borgen i Susa.
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
2Alle gjerningene som viste hans makt og styrke, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er ikke alt dette skrevet i krønikeboken om kongene i Media og Persia?
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memucans ord.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.