fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
fastsatte jødene og tok på seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uten unntak skulle holde disse to dagene etter forskriften og til fastsatt tid hvert år.
Fastsatte jødene dette som en vanlig skikk for seg selv, for sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, så de ikke skulle unnlate å feire disse to dagene hvert år, slik det var skrevet og fastsatt.
falt det på jødene å vedta og påta seg det, og for deres etterkommere, og for alle som ble med dem, at de skulle ikke unnlate å feire disse to dagene etter deres bestemmelse, og etter deres fastsatte tid hvert år;
Så bekreftet jødene og forpliktet seg, for seg selv og sine etterkommere, og for alle som sluttet seg til dem, ikke å svikte, at de ville holde disse to dagene i henhold til deres skrifter, og til deres fastsatte tid hvert år;
stadfestet Jødene og vedtok for seg selv og sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de uendelig måtte følge denne feiringen årlig.
fastsatte jødene og tok på seg og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at de ufravikelig skulle holde disse to dagene etter alle foreskrevne regler, år etter år.
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;
forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.
forpliktet jødene seg selv, sine etterkommere og alle som sluttet seg til dem, til å feire disse to dagene uten å bryte det, som fastlagt i brevet og til den bestemte tiden hvert år.
the Jews established and agreed, for themselves, their descendants, and all who might join them, that they would not fail to celebrate these two days every year, in the prescribed manner and at the appointed time.
godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
stadfæstede Jøderne og vedtoge det for sig og for deres Sæd og for alle dem, som føiede sig til dem, at Ingen maatte overtræde det, at de skulde holde disse to Dage efter deres Forskrift og efter deres bestemte (Tid) i alle og ethvert Aar,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselv unto them, so as it should not fail, that they would keep the two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
vedtok jødene og tok på seg, og på sin etterkommer, og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unnlate å feire de to dagene etter deres skriv, og etter den fastsatte tiden hvert år;
The Jews ordained, and took upon them, and upon their descendants, and upon all such as joined themselves to them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their appointed time every year;
fastsatte jødene, og påtok seg, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle svikte, at de skulle holde disse to dagene etter det foreskrevne, og etter den fastsatte tiden hvert år;
satte jødene fast og tok på seg og på sine etterkommere og på alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle opphøre med å holde disse to dagene etter deres skriv og etter deres tid, hvert eneste år.
ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
gjorde jødene en regel og ga en forpliktelse, som gjorde at deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem skulle gjøre det samme, slik at det kunne være i kraft for alltid, at de skulle holde disse to dagene, som fastsatt i brevet, til den fastsatte tiden hvert år.
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
And the Iewes set it vp, and toke it vpon them and their sede, and vpon all soch as ioyned themselues vnto them, that they wolde not mysse to obserue these two dayes yearly, acordynge as they were wrytte and appoynted,
The Iewes also ordeined, and promised for them and for their seede, and for all that ioyned vnto them, that they would not faile to obserue those two dayes euery yeere, according to their writing, and according to their season,
And the Iewes ordayned, and toke it vpon them and their seede, and vpon all such as ioyned them selues vnto them, that they would not misse but obserue these two dayes yerely, according as they were written and appoynted in their season,
The Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so as it should not fail, that they would keep these two days according to their writing, and according to their [appointed] time every year;
the Jews ordained, and took on them, and on their seed, and on all such as joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing of it, and according to the appointed time of it, every year;
the Jews have established and received upon them, and upon their seed, and upon all those joined unto them, and it doth not pass away, to be keeping these two days according to their writing, and according to their season, in every year and year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
the Jews ordained, and took upon them, and upon their seed, and upon all such as joined themselves unto them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to the writing thereof, and according to the appointed time thereof, every year;
The Jews made a rule and gave an undertaking, causing their seed and all those who were joined to them to do the same, so that it might be in force for ever, that they would keep those two days, as ordered in the letter, at the fixed time every year;
the Jews established, and imposed on themselves, and on their descendants, and on all those who joined themselves to them, so that it should not fail, that they would keep these two days according to what was written, and according to its appointed time, every year;
the Jews established as binding on themselves, their descendants, and all who joined their company that they should observe these two days without fail, just as written and at the appropriate time on an annual basis.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og de drepte tre hundre menn i Susa; men de rørte ikke ved byttet.
16Men de andre jødene som var i kongens provinser, samlet seg og forsvarte livet sitt, og de fikk fred fra sine fiender. De slo i hjel syttifem tusen av sine motstandere, men de rørte ikke ved byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
3Og alle provinsenes ledere, stattholdere og landshøvdinger, og kongens embetsmenn, støttet jødene, fordi frykten for Mordekai var kommet over dem.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
9Dersom det behager kongen, la det skrives at de skal utryddes. Jeg vil betale ti tusen talenter sølv til dem som har ansvaret for saken, så det kan bringes inn i kongens skattkamre.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
29sluttet seg til sine brødre, stormennene, og bandt seg med forbannelse og ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans lovbud og forskrifter:
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
19De hjemvendte holdt påsken den fjortende dagen i den første måneden.
10Derfor skal du holde denne forordningen til fast tid, år etter år.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
8Og den som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt, og han selv skulle skilles fra forsamlingen av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet.
9Da samlet alle mennene av Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
18Hver dag, fra den første til den siste, leste han i Guds lovbok. De holdt høytiden i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidelig avslutningssamling, slik forskriften sier.
3På den fjortende dagen i denne måneden, om kvelden, skal dere holde den til fastsatt tid; etter alle forskrifter og ritualer for den skal dere holde den.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
5Slik slo jødene alle sine fiender med sverdslag, med drap og ødeleggelse, og de gjorde som de ville mot dem som hatet dem.
13Den andre dagen samlet familieoverhodene for hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, skriveren, for å få innsikt i lovens ord.
38På grunn av alt dette slutter vi en bindende pakt og skriver den ned. Våre fyrster, levitter og prester setter segl på den.
32Vi fastsatte også bestemmelser for oss selv om å pålegge oss årlig en tredjedels sjekel til tjenesten ved vår Guds hus,