Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i alle slektledd, i hver familie, hver provins og hver by. Disse purimdagene skulle aldri opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle aldri dø ut blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
And that those days were to be kept in memory through every generation and every family, in every division of the kingdom and every town, that there might never be a time when these days of Purim would not be kept among the Jews, or when the memory of them would go from the minds of their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa, samlet seg den trettende og den fjortende dagen; og på den femtende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene som bor i landsbyene, i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en god dag, og til å sende matgaver til hverandre.
20Og Mordekai skrev ned dette og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Ahasverus' rike, både nær og fjern,
21for å fastsette hos dem at de hvert år skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i samme måned,
22som de dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som for dem ble vendt fra sorg til glede, og fra klage til en god dag, at de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, med å sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, og slik Mordekai hadde skrevet til dem,
24fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt plan mot jødene for å ødelegge dem og hadde kastet Pur, det vil si lodd, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
27fastsatte jødene, og tok det på seg (for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem) at de hvert år skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og på de fastsatte tidene, slik at det ikke skulle opphøre.
29Deretter skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Og han sendte brevene til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kong Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
32Og Esters påbud stadfestet disse bestemmelsene om Purim, og det ble skrevet inn i boken.
12På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt inn, og det ble skrevet etter alt det Haman hadde befalt, til kongens befalingsmenn, til landshøvdingene som hadde ansvar for hver provins, og til lederne for hvert folk i hver provins, etter skriften i hver provins og på hvert folks eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens ring.
13Brevene ble sendt med sendebud til alle kongens provinser om å ødelegge, drepe og utrydde alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og om å ta byttet fra dem.
14En avskrift av skrivelsen som skulle gjøres kjent som en forordning i hver provins, ble kunngjort for alle folk, så de kunne være beredt til den dagen.
11I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
12På én og samme dag i alle kong Ahasverus’ provinser, nemlig den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle kunngjøres som forordning i hver provins for alle folk, og at jødene skulle være rede den dagen til å hevne seg på sine fiender.
1I den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen i måneden, da kongens påbud og hans befaling skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender håpet å få makt over dem, ble det tvert imot slik at jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Ahasverus' rike for å legge hånd på dem som søkte å skade dem. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem falt over alle folk.
3Og alle provinsenes ledere, stattholdere og landshøvdinger, og kongens embetsmenn, støttet jødene, fordi frykten for Mordekai var kommet over dem.
4For Mordekai var mektig i kongens hus, og ryktet om ham gikk ut gjennom alle provinsene; Mordekai ble større og større i anseelse.
6Han syntes det var for lite å legge hånd på bare Mordekai; for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det vil si måneden nisan, i det tolvte året til kong Ahasverus, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det vil si måneden adar.
8Da sa Haman til kong Ahasverus: Det finnes et folk som er spredt og adskilt blant andre folk i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er annerledes enn alle andres, og kongens lover følger de ikke. Derfor lønner det seg ikke for kongen å tåle dem.
5Hun sa: Dersom det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes rett for kongen, og jeg er til behag i hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve de brevene Haman, Hammedatas sønn, agagitten, hadde utferdiget, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og ham har de hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.
8Skriv også på jødenes vegne det dere finner for godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden – det er måneden sivan – på den tjue-tredje dagen. Det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til stattholderne, forvalterne og styrerne i provinsene fra India til Etiopia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene etter deres skrift og deres språk.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da ba Mordekai dem svare Ester: Tro ikke at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
15Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg; verken spis eller drikk i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestekvinnene mine skal også faste på samme måte; deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Går jeg til grunne, så går jeg til grunne.
2Alle gjerningene som viste hans makt og styrke, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyet ham til, er ikke alt dette skrevet i krønikeboken om kongene i Media og Persia?
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, og han var stor blant jødene og høyt aktet av den store mengden av sine brødre. Han søkte sitt folks beste og talte fred til hele sin ætt.
1Samme dag gav kong Ahasverus Hamans hus, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16For jødene var det lys, glede, fryd og ære.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og hans forordning nådde, hadde jødene jubel og glede, fest og en god dag. Mange av folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt over dem.
13Da sa Ester: Dersom det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene som er i Susa lov til å gjøre etter dagens befaling, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4Da de talte til ham dag etter dag og han ikke ville høre, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
10Ester hadde ikke røpet sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av de pengene Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for jødene, for å utrydde dem.
8Han ga ham også en avskrift av skrivelsen med dekretet som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester, forklare det for henne og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør nettopp dette med jøden Mordekai, som sitter ved kongens port. La ikke noe av alt du har sagt, bli forsømt.
18I dag vil også Persias og Medias fornemme damer si det til alle kongens fyrster som har hørt om det dronningen gjorde. Da blir det mye forakt og vrede.