2 Mosebok 1:18
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Kongen i Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Og kongen av Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og spurte: Hvorfor gjorde dere dette og lot guttene leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da innkalte Egyptens konge jordemødrene og spurte: 'Hvorfor har dere handlet på denne måten og latt guttene leve?'
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?»
So the king of Egypt summoned the midwives and asked them, "Why have you done this and allowed the boys to live?"
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?'
Da kaldte Kongen af Ægypten Jordemødrene og sagde til dem: Hvi gjorde I denne Gjerning, at I lode Drengene leve?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
Kongen i Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have you done this thing, and have saved the male children alive?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?'
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte Egypts konge på kvinnene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
The the kinge of Egipte called for the midwiues ad sayde vnto the: why haue ye delt on this maner and haue saued the menchildern?
Then the kynge of Egipte called the mydwyues, and sayde vnto them: Wherfore do ye this, that ye let the children lyue?
Then the King of Egypt called for the midwiues, and sayde vnto them, Why haue yee done thus, and haue preserued aliue the men children?
And the kyng of Egypt called for the mydwyfes, and sayde vnto them: why haue ye dealt on this maner, and haue saued the men chyldren?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
The king of Egypt called for the midwives, and said to them, "Why have you done this thing, and have saved the men-children alive?"
and the king of Egypt calleth for the midwives, and saith to them, `Wherefore have ye done this thing, and keep the lads alive?'
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men-children alive?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men-children alive?
And the king of Egypt sent for the women, and said to them, Why have you done this, and let the male children go on living?
The king of Egypt called for the midwives, and said to them, "Why have you done this thing, and have saved the boys alive?"
Then the king of Egypt summoned the midwives and said to them,“Why have you done this and let the boys live?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen i Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra, og den andre Pua,
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
19Jordmødrene sa til Farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er kraftige og føder før jordmoren rekker fram til dem.
20Så gjorde Gud vel mot jordmødrene. Og folket økte i antall og ble svært sterkt.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
22Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
6Hun åpnet den og så barnet, og se, spedbarnet gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
7Da sa søsteren hans til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene som kan være amme for deg og amme barnet for deg?»
8Faraos datter sa til henne: «Gå.» Jenta gikk da og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønn.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
19Han gikk listig fram mot vår slekt og mishandlet våre fedre, slik at de måtte sette ut sine små barn for at de ikke skulle leve.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
15Da farao hardnakket ikke ville la oss gå, drepte Herren alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og av buskap. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine barn løser jeg ut.
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
17Drep derfor hver gutt, og drep hver kvinne som har kjent en mann ved å ligge med ham.
18Men alle jentene som ikke har kjent en mann ved å ligge med ham, la dem leve for dere.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
21Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et vakkert barn; og de fryktet ikke kongens befaling.
29Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.
25Kongen sa: Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken kjent.»
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.
8Da kom det en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er flere og sterkere enn vi.
10Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
18Da kalte Farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun var din kone?
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra Faraos førstefødte, han som sitter på tronen, til den førstefødte hos tjenestekvinnen ved kvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
19De svarte: «En egypter berget oss fra hyrdene, og han hentet også vann for oss og vannet småfeet.»
4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde slått blant dem; også over deres guder holdt Herren dom.