2 Mosebok 2:6
Hun åpnet den og så barnet, og se, spedbarnet gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet, og se, spedbarnet gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet; se, det var en gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebrernes barn.»
Hun åpnet den og så barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Og da hun åpnet den, så hun barnet, og se, gutten gråt. Og hun fikk medynk med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Hun åpnet den og så barnet. Der lå gutten og gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: 'Dette er et av hebreernes barn.'
Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av de hebraiske barna.
Og da hun åpnet den, så hun barnet; og se, barnet gråt. Hun hadde medfølelse med ham og sa: "Dette er en av de hebreiske barna."
Da hun åpnet den, så hun barnet, og gutten gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: Dette er en av de hebraiske guttene.
Hun åpnet kurven og så barnet. Guttungen gråt, og hun fikk medlidenhet med ham og sa: «Det er en av hebreernes barn.»
Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da tjenestepiken åpnet den, fant hun barnet, og se – barnet gråt. Hun fikk medlidenhet med det og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: "Dette er en av hebreernes barn."
She opened it and saw the child—behold, the baby was crying. She felt compassion for him and said, 'This is one of the Hebrew children.'
Da hun åpnet den, så hun barnet; og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: 'Dette må være et av de hebraiske barn.'
Og der hun oplod den, da saae hun Drengen, og see, Drengen græd; da ynkedes hun over ham og sagde: Denne er en af de Ebræers Drenge.
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og det lille barnet gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: Dette er en av hebreernes barn.
And when she opened it, she saw the child, and behold, the baby wept. She had compassion on him and said, This is one of the Hebrews' children.
Hun åpnet den, og så barnet, og se, den lille gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: "Dette er et av hebreernes barn."
Hun åpnet den og så barnet; det var en liten gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er en av hebreernes barn.»
Da hun åpnet den, så hun barnet. Og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
Da hun åpnet den, så hun barnet, og han gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And when she had opened it, she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And whe she had opened it she sawe the childe. and behold, the babe wepte. And she had copassio on it ad sayde: it is one of the Ebrues childern
And whan she opened it, she sawe ye childe: and beholde the babe wepte. Then had she pytie vpon it, and sayde: It is one of the Hebrues children.
Then she opened it, and sawe it was a childe: and beholde, the babe wept: so she had compassion on it, and sayde, This is one of the Ebrewes children.
And when she had opened it, she sawe it was a chylde: and beholde, the babe wept. And she had compassion on it, and sayde: it is one of the Hebrues chyldren.
And when she had opened [it], she saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This [is one] of the Hebrews' children.
She opened it, and saw the child, and, behold, the baby cried. She had compassion on him, and said, "This is one of the Hebrews' children."
and openeth, and seeth him -- the lad, and lo, a child weeping! and she hath pity on him, and saith, `This is `one' of the Hebrews' children.'
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And she opened it, and saw the child: and, behold, the babe wept. And she had compassion on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
And opening it, she saw the child, and he was crying. And she had pity on him, and said, This is one of the Hebrews' children.
She opened it, and saw the child, and behold, the baby cried. She had compassion on him, and said, "This is one of the Hebrews' children."
opened it, and saw the child– a boy, crying!– and she felt compassion for him and said,“This is one of the Hebrews’ children.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste av papyrusrør for ham, smurte den med jordbek og bek, la barnet i den og satte den mellom sivet ved elvebredden.
4Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville hende ham.
5Faraos datter kom ned for å bade i elven, mens ternene hennes gikk langs elvebredden. Da hun fikk øye på kisten blant sivet, sendte hun en av ternene for å hente den.
7Da sa søsteren hans til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene som kan være amme for deg og amme barnet for deg?»
8Faraos datter sa til henne: «Gå.» Jenta gikk da og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og amm det for meg, så skal jeg gi deg lønn.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
11Da Moses var blitt voksen, hendte det at han gikk ut til sine brødre og så deres tvangsarbeid. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre.
20På den tiden ble Moses født; han var svært vakker og ble tatt vare på i sin fars hus i tre måneder.
21Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppdro ham som sin egen sønn.
22Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
15Kongen i Egypt talte til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra, og den andre Pua,
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.
18Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene sa til Farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er kraftige og føder før jordmoren rekker fram til dem.
9Se, nå har ropet fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
19De svarte: «En egypter berget oss fra hyrdene, og han hentet også vann for oss og vannet småfeet.»
23Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
2Han gråt høyt, så egypterne og Faraos hus hørte det.
20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
16Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: La meg ikke se at gutten dør. Der hun satt, tvers overfor ham, hevet hun stemmen og gråt.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at han var et vakkert barn; og de fryktet ikke kongens befaling.