1 Kongebok 3:25

Norsk KJV Aug 2025

Kongen sa: Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 25:8 : 8 Gå ikke i hast for å føre sak, ellers vet du ikke hva du skal gjøre til slutt når naboen din gjør deg til skamme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    26Da sa den kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – hennes morshjerte brant for sønnen – og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt – del det.

    27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren.

    28Hele Israel hørte om den dommen som kongen hadde felt, og de fryktet kongen. For de så at Guds visdom var i ham til å dømme rett.

  • 86%

    19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.

    20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.

    22Den andre kvinnen sa: Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn! Men den første sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn! Slik talte de foran kongen.

    23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.

    24Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.

  • 76%

    28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.

    29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.

    30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.

  • 72%

    16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.

    17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde befalt dem; de lot guttene leve.

    18Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?

  • 72%

    6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.

    7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.

    8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.

  • 17Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.

  • 71%

    10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

    11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

    12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.

  • 16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.

  • 69%

    27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hans hode skulle bringes. Han gikk og halshogde ham i fengselet

    28og kom med hodet hans på et fat og ga det til jenten, og jenten ga det til moren sin.

  • 3Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv til halve riket skal det gis deg.

  • 23Han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, like til halvparten av mitt rike.

  • 68%

    8Men hun, som på forhånd var blitt instruert av sin mor, sa: Gi meg her Døperen Johannes' hode på et fat.

    9Kongen ble bedrøvet; men på grunn av eden og for deres skyld som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.

  • 68%

    18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.

    19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.

  • 3Da kongedømmet var blitt befestet for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.

  • 21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.

  • 6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.

  • 22Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.

  • 19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.

  • 16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

  • 25Straks skyndte hun seg inn til kongen og ba: Jeg vil at du med en gang skal gi meg på et fat hodet til Johannes Døperen.

  • 16For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.

  • 6Ved vinselskapet sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er ditt ønske? Selv til halve riket skal det bli gjort.

  • 31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.

  • 19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

  • 12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.