Jesaja 7:16
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du gruer for, bli forlatt av begge kongene sine.
For før gutten vet å avvise det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å avvise det onde og velge det gode, skal landet bli forlatt, de to kongene du frykter.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du avskyr bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet kan vite å avvise det onde og velge det gode, vil landet som du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før gutten kan skille mellom det gode og det onde, skal landet, for begge de to kongene du frykter, ligge forlatt.
For før barnet vet å vrake det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet lærer å avvise det onde og velge det gode, skal landet du hater, bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet vet å vrake det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
Før gutten lærer å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du avskyr bli forlatt av sine to konger.
For before the boy knows to reject what is wrong and choose what is right, the land of the two kings you dread will be laid waste.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du er så redd for, bli forlatt av de to kongene.
Thi førend Barnet skal forstaae at forkaste det Onde og udvælge det Gode, skal Landet, hvilket du væmmes ved, forlades af dets tvende Konger.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land that thou abhorrest shall be forsaken of both her kings.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du frykter, være forlatt av begge sine konger.
For before the child shall know to refuse the evil and choose the good, the land that you abhor shall be forsaken by both her kings.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet, som de to kongene du avskyr, være forlatt.
For før gutten lærer å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet som du frykter på grunn av de to kongene, bli forlatt.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som dere avskyrs to konger være forlatt.
For før barnet er gammelt nok til å velge mellom godt og ondt, skal landet som du frykter de to kongene fra, bli lagt øde.
But or euer that childe come to knowlege, to eschue the euel and chose the good: The londe (that thou art so afrayde for) shalbe desolate of both hir kynges.
For afore the childe shall haue knowledge to eschew the euill, and to chuse the good, the land, that thou abhorrest, shalbe forsaken of both her Kings.
For or euer the chylde come to knowledge to eschewe the euil and choose the good, the lande that thou so abhorrest shalbe desolate of both her kynges.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land that thou abhorrest shall be forsaken of both her kings.
For before the child knows to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings you abhor shall be forsaken.
For before the youth doth know To refuse evil, and to fix on good, Forsaken is the land thou art vexed with, because of her two kings.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings thou abhorrest shall be forsaken.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings thou abhorrest shall be forsaken.
For before the child is old enough to make a decision between evil and good, the land whose two kings you are now fearing will have become waste.
For before the child knows to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings you abhor shall be forsaken.
Here is why this will be so: Before the child knows how to reject evil and choose what is right, the land whose two kings you fear will be desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Rømme og honning skal han spise, så han lærer å forkaste det onde og velge det gode.
17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.
4For før barnet lærer å rope: «Far!» og «Mor!», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli ført bort av kongen av Assyria.
5Herren talte også igjen til meg og sa:
16Ve deg, du land, når kongen din er et barn, og dine fyrster spiser om morgenen!
6Lær barnet den veien det skal gå; så viker det ikke fra den når det blir gammelt.
4Jeg vil la barn bli deres fyrster, og småbarn skal herske over dem.
5Folket skal undertrykke hverandre, hver og en sin neste. Gutten skal opptre hovmodig mot den eldste, og den ringe mot den ansette.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
22Og på grunn av den mengden melk de gir, skal han spise rømme; for rømme og honning skal alle spise som er igjen i landet.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
19Hvis dere vil og lyder, skal dere få spise det gode av landet.
20Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært av sverdet – for Herrens munn har talt.
4For de vil vende sønnene deres bort fra å følge meg, så de tjener andre guder. Da skal Herrens vrede bli tent mot dere, og han vil utrydde dere brått.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har næret og oppfostret barn, men de har gjort opprør mot meg.
13Bedre er en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger lar seg formane.
21Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
16For Omris forskrifter blir fulgt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere vandrer etter deres råd. Derfor vil jeg gjøre deg til en ødemark, og innbyggerne til noe folk piper hånlig av. Derfor skal dere bære mitt folks spott.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster også jeg deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt loven til din Gud, vil også jeg glemme dine barn.
4Og du, ja du selv, skal måtte gi avkall på arven jeg ga deg; jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne til evig tid.
3For så sier HERREN om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
9Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han få til å forstå læren? Dem som er avvent fra melken, tatt fra brystet?
3Derfor sier HERREN: Se, mot denne slekten legger jeg en ulykke; fra den skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke gå fram i stolthet, for denne tiden er ond.
7Når jeg taler om et folk og et rike, at jeg vil rykke det opp, rive det ned og ødelegge det,
11Selv et barn kjennes på sine gjerninger, om dets arbeid er rent, og om det er rett.
7Derfor sier Herren nå, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot dere selv, så dere utrydder fra Juda både mann og kvinne, barn og spedbarn, og ikke lar noen bli igjen?
29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren,
25Men dersom dere fremdeles gjør ondt, skal dere gå til grunne, både dere og kongen deres.
14Derfor skal det bli uro blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Bet-Arbel på stridens dag: Moren ble knust sammen med barna sine.
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap: Ved morgengry skal Israels konge bli fullstendig utryddet.
21Derfor sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner foran dette folket, og fedre og sønner sammen skal snuble over dem; nabo og venn skal gå til grunne.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men har forkastet den.
29Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
15Men det skal skje: Likesom alle de gode tingene som Herren deres Gud lovte dere, er kommet over dere, slik skal Herren også la alle de onde tingene komme over dere, til han har ryddet dere bort fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
15Kjeppen og tilrettevisning gir visdom, men et barn som får styre seg selv, bringer sin mor skam.
9for dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
7Og noen av dine sønner som skal utgå fra deg, som du skal få, skal de ta med seg; og de skal være evnukker i palasset til kongen i Babylon.
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal forfølge ham.
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
29I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk dårlige tenner.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
4Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; de små ber om brød, men ingen bryter det til dem.
31Se, dager kommer da jeg vil ta fra deg din styrke og styrken til din fars hus, så det ikke skal finnes en gammel mann i ditt hus.
50et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge.
4Ve det syndige folket, et folk tynget av urett, en ætt av illgjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har krenket Israels Hellige, de har vendt ham ryggen.