2 Mosebok 17:11
Hver gang Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og hver gang han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Hver gang Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og hver gang han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, fikk Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket.
Og det skjedde at når Moses løftet sin hånd, da hadde Israel overtaket, og når han senket sin hånd, da hadde Amalek overtaket.
Så lenge Moses hevet hånden, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Og når Moses holdt oppe hånden, hadde Israel overtaket, men når han senket hånden, hadde Amalek overtaket.
Og det skjedde at når Moses løftet hånden, så seiret Israel; men når han senket hånden, så seiret Amalek.
Da Moses løftet hendene, vant Israel, men når han lot hendene synke, vant Amalek.
Og hver gang Moses løftet opp hånden sin, vant Israel. Men når han senket hånden, vant Amalek.
Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek.
Når Moses holdt sin hånd oppe, seiret Israel; men da han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
Når Moses løftet sin hånd, vant Israel, men når han senket den, vant Amalek.
Når Moses løftet opp hånden, fikk Israel overtaket, men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
As long as Moses held up his hands, Israel prevailed; but when he lowered his hands, Amalek prevailed.
Så lenge Moses holdt opp hånden, hadde Israel overtaket. Men når han senket hånden, fikk Amalek overtaket.
Og det skede, naar Mose opløftede sin Haand, da fik Israel Overhaand, men naar han lod synke sin Haand, da fik Amalek Overhaand.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Og så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
And it happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket; men når han lot hånden synke, hadde Amalek overtaket.
Og det skjedde når Moses løftet opp hånden, var Israel sterk, og når han lot hendene hvile, var Amalek sterk.
Så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
Så lenge Moses holdt hånden løftet, vant Israel; men når han senket hånden, ble Amalek sterkere.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
And when Moses helde vp his hande, Israel had the better. And when he late his hande doune, Amelech had the better.
And wha Moses helde vp his hade, Israel had the victory: but whan he let downe his hande, Amalek had the victory.
And when Moses helde vp his hande, Israel preuailed: but when he let his hande downe, Amalek preuailed.
And it came to passe, that when Moyses helde vp his hande, Israel had the better: and when he let his hande downe, Amelec had the better.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed: and when he let down his hand, Amalek prevailed.
It happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
and it hath come to pass, when Moses lifteth up his hand, that Israel hath been mighty, and when he letteth his hands rest, that Amalek hath been mighty.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
And it came to pass, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Now while Moses' hand was lifted up, Israel was the stronger: but when he let his hand go down, Amalek became the stronger.
It happened, when Moses held up his hand, that Israel prevailed; and when he let down his hand, Amalek prevailed.
Whenever Moses would raise his hands, then Israel prevailed, but whenever he would rest his hands, then Amalek prevailed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men hendene til Moses ble tunge. De tok da en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg stø til solen gikk ned.
13Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.
14Herren sa til Moses: Skriv dette som et minne i en bok, og les det opp for Josva; for jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek under himmelen.
15Moses bygde et alter og kalte det Jahve-Nissi.
16For han sa: Fordi Herren har sverget: Herren skal føre krig mot Amalek fra slekt til slekt.
8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim.
9Moses sa til Josva: Velg ut noen menn og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere dro ut av Egypt.
18Hvordan han møtte deg på veien og hogg ned de bakerste blant dere, alle de som var svake og hang etter, da du var trett og utmattet; og han fryktet ikke Gud.
19Derfor skal det være slik: Når Herren din Gud har gitt deg ro fra alle dine fiender rundt omkring, i landet som Herren din Gud gir deg til arv for å eie det, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen; du skal ikke glemme det.
13Moses sto opp sammen med sin tjener Josva, og han gikk opp på Guds fjell.
14Han sa til de eldste: Vent her på oss til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere; den som har en sak, må gå til dem.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
2Midianittenes hånd ble sterk mot Israel; på grunn av midianittene gjorde Israels barn seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg husker hva Amalek gjorde mot Israel, hvordan han la seg i bakhold for dem på veien da de kom opp fra Egypt.
45Da kom amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem og drev dem på flukt helt til Horma.
48Han samlet en hær og slo amalekittene og berget Israel fra dem som plyndret dem.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
11Da Moses var blitt voksen, hendte det at han gikk ut til sine brødre og så deres tvangsarbeid. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre.
20Da han så Amalek, tok han til orde og sa: Amalek var den første blant folkene, men hans endelikt skal være at han går til grunne for alltid.
11Moses gjorde så; slik Herren hadde befalt ham, slik gjorde han.
33Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
16Herrens høyre hånd er opphøyet; Herrens høyre hånd gjør storverk.
25(Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
12og i all den sterke hånden og i alle de store, skremmende gjerningene som Moses viste for øynene på hele Israel.
24Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok,
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
24Og israelittene fikk stadig større overtak over Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde gjort ende på Jabin, kongen i Kanaan.
35Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt.
30Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
7Så vendte de tilbake og kom til En-Misjpat, det er Kadesj, og de slo hele landet til amalekittene, og også amorittene som bodde i Haseson-Tamar.
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.