4 Mosebok 10:35
Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt!
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt!
Og når arken brøt opp, sa Moses: Reis deg, HERRE, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte for ditt ansikt!
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: «Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg flykte for deg.»
Og det skjedde at når arken satte frem, sa Moses: Reis deg, Herre, og la fiendene flykte, og la dem som hater deg trekke seg tilbake.
Hver gang arken brøt opp, sa Moses: «Herre, reist deg! Må dine fiender bli spredt, og de som hater deg, flykte for ditt ansikt.»
Når arken brøt opp, sa Moses: Stå opp, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la dine hatere flykte for ditt åsyn.
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Da paktarken gikk foran, sa Moses: «Stig frem, Herre, og spre dine fiender; la dem som hater deg fly foran deg.»
Da arken satte i bevegelse, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la dem som hater deg, flykte foran deg.
Når arken satte i gang, sa Moses: Reis deg, Herre, la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg, flykte for ditt ansikt.
Whenever the Ark set out, Moses would say, "Arise, LORD! Let your enemies be scattered, and let those who hate you flee before you."
Når arken brøt opp, sa Moses: "Stå opp, Herre! La dine fiender bli spredt og dine hatere flykte for ditt åsyn."
Og det skede, naar Arken reiste, da sagde Mose: Herre, staa op, saa skulle dine Fjender adspredes, og de, som dig hade, skulle flye fra dit Ansigt.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
Hver gang arken satte framover, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt, og la de som hater deg flykte for ditt ansikt.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let Your enemies be scattered; and let those who hate You flee before You.
Når arken skulle bryte opp, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for deg.
Når arken dro av sted, sa Moses: 'Stå opp, Herre, så dine fiender blir spredt, og de som hater deg, flykter for ditt ansikt.'
Når arken dro videre, sa Moses: Reis deg, Herre, og la dine fiender bli spredt; la dem som hater deg flykte for ditt åsyn.
Og når arken dro frem, sa Moses: Kom opp, Herre, og la hærene til dem som er imot deg bli knust, og la dine fiender flykte for deg.
And when the arcke went forth Moses sayde Ryse vp Lorde and lat thine enemies be scatered and let them that hate the flee before the.
And whan the Arke wente forth, Moses sayde: Aryse LORDE, let thine enemies be scatered, and let them that hate the, flye before the.
And when the Arke went forwarde, Moses saide, Rise vp, Lord, & let thine enemies bee scattered, & let them that hate thee, flee before thee.
And when ye arke went foorth, Moyses sayde: Rise vp Lorde, and let thine enemies be scattered, and let them that hate thee, flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
It happened, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered; and let those who hate you flee before you.
And it cometh to pass in the journeying of the ark, that Moses saith, `Rise, O Jehovah, and Thine enemies are scattered, and those hating Thee flee from Thy presence.'
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, O Jehovah, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
And when the ark went forward Moses said, Come up, O Lord, and let the armies of those who are against you be broken, and let your haters go in flight before you.
It happened, when the ark went forward, that Moses said, "Rise up, Yahweh, and let your enemies be scattered! Let those who hate you flee before you!"
And when the ark traveled, Moses would say,“Rise up, O LORD! May your enemies be scattered, and may those who hate you flee before you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1La Gud reise seg, la hans fiender bli spredt; la også dem som hater ham, flykte for hans ansikt.
33Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
36Og når den stanset, sa han: Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
15Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.
16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.
8Reis deg, Herre, og kom til din hvile, du og din styrkes ark.
3De befalte folket og sa: Når dere ser paktens ark for Herren deres Gud, og prestene, levittene, bære den, skal dere bryte opp fra stedet deres og følge etter den.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
3Ved krigsstøyen flyktet folkene; når du reiste deg, ble folkeslagene spredt.
6Send ut lyn og spre dem; skyt dine piler og tilintetgjør dem.
1Herren sa til Moses:
7Herren skal la fiendene dine som reiser seg mot deg, bli slått ned for øynene dine; de skal komme ut mot deg på én vei, men flykte for deg på sju veier.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
44Likevel var de overmodige og dro opp til høyden; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
6Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg på grunn av mine fienders raseri, og våkn for meg til den dommen du har befalt.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
19for å drive ut alle dine fiender foran deg, slik Herren har talt.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
28Slik var israelittenes marsjrekkefølge etter sine hæravdelinger når de brøt opp.
31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre; men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
30Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for øynene deres,
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
3Moses sa til folket: Bevæpn noen av dere til krig, og la dem dra mot midjanittene og fullføre Herrens hevn på Midjan.
15Han skjøt ut piler og spredte dem, sendte lyn og slo dem med skrekk.
10Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden.
11Hver gang Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og hver gang han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket.
25Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker.
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var gått inn i teltet.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
44Herren talte til Moses og sa: