Esekiel 10:15
Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.
Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.
Kjerubene løftet seg; det var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
Og kjerubene hevet seg opp. Dette var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
Kjerubene løftet seg. Det var den samme skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen som jeg så ved Kebar-elven.
Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.
Kjerubene løftet seg opp; og dette er det samme vesenet som jeg så ved elven Kebar.
Kjerubene steg opp - det var den levende skapningen jeg hadde sett ved elven Kebar.
Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.
Kerubene ble deretter løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved Chebar-elven.
Og kjerubene ble løftet opp. Dette er den levende skapningen jeg så ved elven Kebar.
Kjerubene steg opp – det var den levende skapning jeg hadde sett ved Kebar-elven.
The cherubim rose upward; they were the living beings I had seen by the Kebar River.
Kjerubene løftet seg opp, dette var dyret jeg hadde sett ved Kebar-elven.
Og Cherubim opløftede sig; og (det er) det samme Dyr, som jeg saae ved Chebars Flod.
And the cherubims were lifted up. This is the living creature that I saw by the river of Chebar.
Og kjerubene ble løftet opp. Dette er det levende vesenet som jeg så ved elven Kebar.
And the cherubim were lifted up. This is the living creature that I saw by the river of Chebar.
Kjerubene løftet seg: dette er det levende vesenet jeg så ved elven Kebar.
Kjerubene hevet seg opp; det var det levende vesenet jeg hadde sett ved elven Kebar.
Og kjerubene løftet seg opp: dette er de levende skapningene som jeg så ved elven Kebar.
De bevingede vesener hevet seg; dette er de levende skapninger jeg så ved elven Kebar.
& they were lifted vp aboue. This is the beest, that I sawe at the water of Cobar.
And the Cherubims were lifted vp: this is the beast that I sawe at the riuer Chebar.
And the Cherubims were lyfted vp: This is the beast that I sawe at the water of Chebar.
And the cherubims were lifted up. This [is] the living creature that I saw by the river of Chebar.
The cherubim mounted up: this is the living creature that I saw by the river Chebar.
And the cherubs are lifted up, it `is' the living creature that I saw by the river Chebar.
And the cherubim mounted up: this is the living creature that I saw by the river Chebar.
And the cherubim mounted up: this is the living creature that I saw by the river Chebar.
And the winged ones went up on high: this is the living being which I saw by the river Chebar.
The cherubim mounted up: this is the living creature that I saw by the river Chebar.
The cherubim rose up; these were the living beings I saw at the Kebar River.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, vek de samme hjulene ikke fra siden av dem.
17Når de sto, sto disse; og når de løftet seg, løftet disse seg også, for ånden i den levende skapningen var i dem.
18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.
19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette var den levende skapningen som jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver av dem hadde fire ansikter og hver fire vinger, og under vingene var det som en manns hender.
22Ansiktene deres var de samme som jeg så ved elven Kebar; både utseendet og hele skapningen var den samme. De gikk alle rett fram.
1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.
3Nå sto kjerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
6Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene.
7Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut.
8Under vingene på kjerubene var det å se en manns hånd.
9Da jeg så, se: fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende var som glansen av krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et hjul.
11Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring, også hjulene som de fire hadde.
13Det ble ropt til hjulene, så jeg hørte: "Hjul!"
14Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var en kjerubs ansikt, det andre var en manns ansikt, det tredje var en løves ansikt, og det fjerde var en ørns ansikt.
22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de, og hjulene løftet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres rette, vendt mot hverandre; hver av dem hadde to som dekket på den ene siden, og to som dekket på den andre siden av kroppen.
8Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.
9Vingene deres rørte ved hverandre; de vendte seg ikke når de gikk; hver av dem gikk rett fram.
10Når det gjaldt ansiktene deres, hadde de alle fire et menneskeansikt, og på høyre side hadde de alle et løveansikt; på venstre side hadde de alle et okseansikt; alle fire hadde også et ørneansikt.
11Slik var ansiktene deres. Vingene var løftet oppover; to av hver rørte ved hverandre, og to dekket kroppen.
12Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
13Når det gjaldt livsvesenenes utseende, var de som brennende kull, som fakler; ilden fór fram og tilbake mellom livsvesenene; ilden strålte, og fra ilden gikk det ut lyn.
14Og livsvesenene fór fram og tilbake som et lynblink.
15Mens jeg så på livsvesenene, se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene.
16Hjulenes utseende og konstruksjon var som skinnet av krysolitt; alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som et hjul inni et hjul.
5Og ut fra midten kom noe som lignet fire livsvesener. Slik var deres utseende: De hadde skikkelse som et menneske.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
13Kjerubenes vinger var utspente, til sammen tjue alen. De sto oppreist, og de vendte ansiktene innover.
20Kjerubene skal holde vingene utspent oppover, så de dekker nådestolen med vingene. Ansiktene deres skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubenes ansikter vende.
9Kjerubene bredte vingene oppover og dekket over nådestolen med vingene sine; ansiktene vendte mot hverandre, og ansiktene til kjerubene var vendt mot nådestolen.
15Så kom jeg til de bortførte i Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar. Jeg satte meg der de satt, og jeg ble sittende lamslått blant dem i sju dager.
23Da reiste jeg meg og gikk ut på sletten. Og se, Herrens herlighet sto der, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg ned med ansiktet mot jorden.
26Høyden på den ene kjeruben var ti alen, og det samme gjaldt den andre.
25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.
11Kjerubenes vinger var til sammen tjue alen. Den ene vingen på den første kjeruben var fem alen og nådde bort til husets vegg; den andre vingen var også fem alen og nådde bort til den andre kjerubens vinge.
24Fem alen var det ene vingen på kjeruben, og fem alen den andre vingen; fra ytterkanten av den ene vingen til ytterkanten av den andre var det ti alen.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.
11Han fór på en kerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.
10Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger.