2 Samuelsbok 22:11

Norsk KJV Aug 2025

Han fór på en kerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 104:3 : 3 du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;
  • Sal 139:9 : 9 Hvis jeg tar morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
  • Esek 9:3 : 3 Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
  • Esek 10:2-9 : 2 Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg. 3 Nå sto kjerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården. 4 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet. 5 Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler. 6 Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene. 7 Da rakte en av kjerubene hånden ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok den og gikk ut. 8 Under vingene på kjerubene var det å se en manns hånd. 9 Da jeg så, se: fire hjul ved kjerubene, ett hjul ved hver kjerub; og hjulenes utseende var som glansen av krysolitt. 10 De fire så like ut; det var som om et hjul var inne i et hjul. 11 Når de gikk, gikk de til alle fire retninger; de vendte seg ikke når de gikk. Dit hodet vendte seg, fulgte de; de vendte seg ikke når de gikk. 12 Hele kroppen deres, ryggene, hendene, vingene og hjulene var fulle av øyne rundt omkring, også hjulene som de fire hadde. 13 Det ble ropt til hjulene, så jeg hørte: "Hjul!" 14 Hver av dem hadde fire ansikter: Det første ansiktet var en kjerubs ansikt, det andre var en manns ansikt, det tredje var en løves ansikt, og det fjerde var en ørns ansikt.
  • Hebr 1:14 : 14 Er de ikke alle tjenende ånder, sendt ut for å tjene dem som skal arve frelse?
  • 1 Mos 3:24 : 24 Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
  • 2 Mos 25:19 : 19 Lag én kjerub på den ene enden og den andre kjeruben på den andre enden; i ett med nådestolen skal dere lage kjerubene, på de to endene.
  • 1 Sam 4:4 : 4 Folket sendte da bud til Sjilo for å hente derfra Herrens, hærskarenes Guds, paktkiste, han som troner over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der sammen med Guds paktkiste.
  • Sal 18:10 : 10 Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger.
  • Sal 68:17 : 17 Guds vogner er tjue tusen, ja tusener av engler; Herren er blant dem, som på Sinai, i helligdommen.
  • Sal 80:1 : 1 Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en hjord; du som troner på kjerubene, la ditt lys stråle fram.
  • Sal 99:1 : 1 Herren regjerer; la folkene skjelve. Han troner mellom kjerubene; la jorden skjelve.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.

    10Han fór på en kjerub og fløy, ja, han fløy på vindens vinger.

    11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.

    12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.

  • 10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.

  • 82%

    12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.

    13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.

    14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.

  • 81%

    3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;

    4du som gjør dine engler til ånder, dine tjenere til en flammende ild;

  • 22Da løftet kjerubene vingene, og hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem.

  • 76%

    21Når de gikk, gikk disse; når de sto, sto disse; og når de løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

    22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.

    23Under hvelvingen var vingene deres rette, vendt mot hverandre; hver av dem hadde to som dekket på den ene siden, og to som dekket på den andre siden av kroppen.

    24Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, som lyden av tale, som larmen av en hær; når de sto stille, senket de vingene.

    25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.

    26Og over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, som utseendet av safirstein; og på det som lignet en trone, høyt der oppe, var det en skikkelse som så ut som et menneske.

  • 75%

    1Så så jeg, og se: i hvelvingen som var over hodet på kjerubene, viste det seg over dem noe som så ut som en safirstein, i likhet med en trone.

    2Og han sa til mannen som var kledd i lin: Gå inn mellom hjulene, inn under kjeruben, fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn for øynene på meg.

    3Nå sto kjerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.

    4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben og stilte seg over husets terskel; huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av glansen fra Herrens herlighet.

    5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.

    6Og det skjedde: Da han hadde gitt mannen kledd i lin denne befalingen: Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene!, da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulene.

  • 74%

    15Og kjerubene løftet seg. Dette er den levende skapningen som jeg så ved elven Kebar.

    16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, vek de samme hjulene ikke fra siden av dem.

    17Når de sto, sto disse; og når de løftet seg, løftet disse seg også, for ånden i den levende skapningen var i dem.

    18Da dro Herrens herlighet bort fra husets terskel og stilte seg over kjerubene.

    19Og kjerubene løftet vingene, og for mine øyne steg de opp fra jorden; da de dro ut, var hjulene ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem.

    20Dette var den levende skapningen som jeg så under Israels Gud ved elven Kebar; og jeg forsto at det var kjeruber.

  • 8Under vingene på kjerubene var det å se en manns hånd.

  • 11Kjerubenes vinger var til sammen tjue alen. Den ene vingen på den første kjeruben var fem alen og nådde bort til husets vegg; den andre vingen var også fem alen og nådde bort til den andre kjerubens vinge.

  • 13Kjerubenes vinger var utspente, til sammen tjue alen. De sto oppreist, og de vendte ansiktene innover.

  • 14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.

  • 33For ham som rir på himlenes himmel, fra gammel tid; se, han lar sin røst lyde, en mektig røst.

  • 13Se, han kommer som skyer, hans vogner som en virvelvind; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss! For vi er ødelagt.

  • 2Over den sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.

  • 9Hvis jeg tar morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,

  • 26Han lot en østenvind blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han inn sønnavinden.

  • 11Slik var ansiktene deres. Vingene var løftet oppover; to av hver rørte ved hverandre, og to dekket kroppen.

  • 9Kjerubene bredte vingene oppover og dekket over nådestolen med vingene sine; ansiktene vendte mot hverandre, og ansiktene til kjerubene var vendt mot nådestolen.

  • 7For kjerubene bredte ut sine to vinger over stedet der arken sto; kjerubene dekket arken og bærestengene ovenfra.

  • 9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.

  • 27Han satte kjerubene i det indre huset; kjerubenes vinger var utstrakt, slik at vingen til den ene rørte ved den ene veggen, og vingen til den andre kjeruben rørte ved den andre veggen, og vingene deres rørte ved hverandre midt i huset.

  • 13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en lyd som av et mektig brus.

  • 19Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet hjulene seg også.

  • 8Under vingene, på alle fire sider, hadde de menneskehender; og alle fire hadde sine ansikter og sine vinger.

  • 11Som en ørn som rører opp sitt rede, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar dem og bærer dem på vingene sine,

  • 20Kjerubene skal holde vingene utspent oppover, så de dekker nådestolen med vingene. Ansiktene deres skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubenes ansikter vende.

  • 1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.

  • 24Fem alen var det ene vingen på kjeruben, og fem alen den andre vingen; fra ytterkanten av den ene vingen til ytterkanten av den andre var det ti alen.