1 Mosebok 8:5
Vannet sank stadig til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden viste fjelltoppene seg.
Vannet sank stadig til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden viste fjelltoppene seg.
Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet sank jevnt til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Og vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke helt til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige for øynene.
Vannet minket jevnt frem til den tiende måneden. Den tiende måneden, på den første dagen av måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet minket stadig frem til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet sank videre, inntil den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å trekke seg tilbake inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannene sank stadig frem til den tiende måneden; den tiende måneden, på den første dagen, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
The waters continued to decrease until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains became visible.
Vannet sank gradvis til den tiende måneden, og på den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Og Vandet foer hid og did og formindskedes, indtil den tiende (Maaned); i den tiende (Maaned), paa den første (Dag) i Maaneden, lode Toppene af Bjergene sig tilsyne.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
Vannet minket jevnt og trutt inntil den tiende måneden; på den tiende måneden, på den første dagen i måneden, begynte fjelltoppene å vise seg.
And the waters decreased continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
Vannet fortsatte å trekke seg tilbake frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å minke inntil den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
Vannet minket jevnt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen, ble fjelltoppene synlige.
Vannet fortsatte å falle, og på den første dagen i den tiende måneden kunne fjelltoppene sees.
And the waters went away ad decreased vntyll the x. moneth. And the fyrst daye of the tenth moneth the toppes of the mounteyns appered.
And the waters wete awaye and decreased vntyll the tenth moneth: for the first daye of the tenth moneth, the toppes of the mountaynes appeared.
And the waters were going and decreasing vntill the tenth moneth: in the tenth moneth, and in the first day of the moneth were the toppes of the mountaines seene.
And the waters were goyng and decreasing vntyll the tenth moneth: In the tenth moneth, and in the first day of the same moneth, were the toppes of the mountaynes seene.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth [month], on the first [day] of the month, were the tops of the mountains seen.
The waters receded continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
and the waters have been going and becoming lacking till the tenth month; in the tenth `month', on the first of the month, appeared the heads of the mountains.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
And the waters decreased continually until the tenth month: in the tenth month, on the first day of the month, were the tops of the mountains seen.
And still the waters went on falling, till on the first day of the tenth month the tops of the mountains were seen.
The waters receded continually until the tenth month. In the tenth month, on the first day of the month, the tops of the mountains were seen.
The waters kept on receding until the tenth month. On the first day of the tenth month, the tops of the mountains became visible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noa, og alle levende skapninger, og hele buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Også kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
3Og vannet trakk seg tilbake fra jorden litt etter litt. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.
4Arken ble liggende i den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, på Araratfjellene.
6Da førti dager var gått, åpnet Noa vinduet i arken som han hadde laget.
7Han slapp ut en ravn, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så slapp han ut en due for å se om vannet hadde minket fra jordens overflate.
9Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
10Han ventet enda sju dager, og igjen slapp han duen ut av arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da forsto Noa at vannet hadde minket fra jorden.
12Han ventet enda sju dager til og slapp ut duen, og den vendte ikke tilbake til ham mer.
13Og det skjedde i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at vannet hadde tørket bort fra jorden. Noa tok av dekket på arken, så ut, og se, bakken var tørr.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Da sa Gud til Noa:
10Og det skjedde etter sju dager at flommens vann kom over jorden.
11I det sekshundrede året av Noas liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, ble alle kildene i det store dyp brutt opp, og himmelens sluser ble åpnet.
12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
17Og flommen var over jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, så den ble hevet høyt over jorden.
18Vannet tok overhånd og steg sterkt over jorden, og arken drev på vannflaten.
19Vannet tok overhånd i overmåte over jorden, og alle de høye fjellene som var under hele himmelen, ble dekket.
20Vannet steg femten alen høyere, så fjellene ble dekket.
23Alt levende som var på markens overflate, ble utslettet: både mennesker, fe, det som krøp, og himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Og vannet tok overhånd over jorden i hundre og femti dager.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter; og jeg vil utslette alt levende som jeg har gjort, fra jordens overflate.
5Og Noa gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.
6Noa var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
19Alle dyr, alle som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, etter sine arter.