1 Mosebok 8:9
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilested for sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden og tok den og førte den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann over hele jorden; han rakte ut hånden, tok den, og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilepunkt for sine føtter, og vendte tilbake til ham i arken, fordi vannene fortsatt dekket hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og trakk den inn i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den kom tilbake til ham i arken fordi vannet fortsatt dekket hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok duen inn til seg i arken.
Og der Duen ikke fandt det, den kunde hvile sin Fodsaale paa, da kom den igjen til ham i Arken, fordi Vandet var (endda) over den ganske Jord; saa udrakte han sin Haand, og annammede den, og tog den til sig i Arken.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and brought her into the ark.
Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke et sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham, til arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han strakte ut hånden og tok henne inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Men duen fant ingen hvileplass for foten sin og vendte tilbake til arken, for vannet dekket fortsatt hele jorden; da rakte han ut hånden og tok henne inn i arken igjen.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the ark
But when ye doue coude fynde no restynge place for hir fete, she came agayne vnto him in to the Arcke, for the waters were yet vpon the face of all the earth. And he put out his hande, and toke her to him in to the Arke.
But the doue found no rest for the sole of her foote: therefore she returned vnto him into the Arke (for the waters were vpon the whole earth) and he put forth his hand, and receiued her, and tooke her to him into the Arke.
And the Doue founde no rest for the sole of her foote, and she returned vnto him into the arke, for the waters were in the vpper face of the whole earth, Then he put foorth his hande, & tooke her, and pulled her to him into the arke.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters [were] on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ark; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ark.
and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters `are' on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
The dove could not find a resting place for its feet because water still covered the surface of the entire earth, and so it returned to Noah in the ark. He stretched out his hand, took the dove, and brought it back into the ark.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noa, og alle levende skapninger, og hele buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Også kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
3Og vannet trakk seg tilbake fra jorden litt etter litt. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.
4Arken ble liggende i den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, på Araratfjellene.
5Vannet sank stadig til den tiende måneden; den første dagen i den tiende måneden viste fjelltoppene seg.
6Da førti dager var gått, åpnet Noa vinduet i arken som han hadde laget.
7Han slapp ut en ravn, og den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så slapp han ut en due for å se om vannet hadde minket fra jordens overflate.
10Han ventet enda sju dager, og igjen slapp han duen ut av arken.
11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da forsto Noa at vannet hadde minket fra jorden.
12Han ventet enda sju dager til og slapp ut duen, og den vendte ikke tilbake til ham mer.
13Og det skjedde i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at vannet hadde tørket bort fra jorden. Noa tok av dekket på arken, så ut, og se, bakken var tørr.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Da sa Gud til Noa:
16Gå ut av arken, du og din hustru, dine sønner og dine sønners hustruer med deg.
17Før ut med deg alle levende skapninger som er hos deg, av alt som lever: både fugler, husdyr og alt som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
18Da gikk Noa ut, og sønnene hans og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19Alle dyr, alle som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, etter sine arter.
17Og flommen var over jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, så den ble hevet høyt over jorden.
18Vannet tok overhånd og steg sterkt over jorden, og arken drev på vannflaten.
23Alt levende som var på markens overflate, ble utslettet: både mennesker, fe, det som krøp, og himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Og vannet tok overhånd over jorden i hundre og femti dager.
7Og Noa gikk inn i arken, og hans sønner og hans kone og hans sønners koner med ham, på grunn av flommens vann.
8Av de rene dyrene og av de urene dyrene, av fuglene og av alt som kryper på jorden,
9kom det inn til Noa i arken, to og to, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noa.
10Og det skjedde etter sju dager at flommens vann kom over jorden.
12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
13Samme dag gikk Noa, og Sem, Kam og Jafet, Noas sønner, og Noas kone og de tre konene til hans sønner, inn i arken.
8Men Noa fant nåde i Herrens øyne.
10og med hver levende skapning som er med dere – fuglene, husdyrene og alle dyrene på jorden med dere – alle som gikk ut av arken, alle dyrene på jorden.
11Jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt levende bli utryddet av vannene i en flom; aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.
15Og de kom inn til Noa i arken, to og to, av alt som har livets ånde.
18Men med deg vil jeg opprette min pakt; du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine sønners koner med deg.
14Lag deg en ark av gofertre; du skal lage rom i arken, og du skal stryke den med bek både innenfra og utenfra.
1Og Herren sa til Noa: Gå du og hele din husstand inn i arken; for jeg har sett at du er rettferdig for mitt ansikt i denne generasjonen.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter; og jeg vil utslette alt levende som jeg har gjort, fra jordens overflate.