Jesaja 37:34
Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, lyder ordet fra Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier HERREN.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, den samme skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Veien han kom, skal han vende tilbake på, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
«Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«Han skal vende tilbake den samme vei som han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way he came, he will return; he will not enter this city, declares the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Han skal drage tilbage ad den Vei, som han kom paa, og ikke komme i denne Stad, siger Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, says the LORD.
Veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, der skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen.
The same waye that he came, shal he returne, and not come at this citie, saieth the LORDE.
By the same way that he came, he shall returne, and not come into this citie, saith the Lord.
The same way he came he shall returne, and not come at this citie, saith the Lorde.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city, says Yahweh.
In the way that he came, in it he turneth back, And unto this city he doth not come in, An affirmation of Jehovah,
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way he came he will go back, and he will not get into this town.
By the way that he came, by the same he shall return, and he shall not come to this city,' says Yahweh.
He will go back the way he came– he will not enter this city,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
34For jeg vil verne om denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
35For jeg vil verne denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
7Se, jeg sender en ånd over ham; han skal få høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.
6Da kom HERRENS ord til profeten Jeremia:
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
8Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen og ta den og brenne den med ild.
9Så sier HERREN: Bedra ikke dere selv ved å si: Kaldeerne kommer sikkert til å dra fra oss. For de kommer ikke til å dra.
7Se, jeg sender en ånd over ham: han skal få høre et rykte, vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.
7Og dette skal være et tegn for deg fra Herren, at Herren vil gjøre det han har sagt:
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
2Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø for sverdet, av hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal berge livet som bytte og få leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal visselig gis i hendene på hæren til kongen av Babylon; de skal ta den.
37Så brøt Assyrias konge Sankerib opp, dro bort og vendte tilbake, og han ble boende i Ninive.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia, og som dro bort herfra: Han skal ikke vende tilbake hit mer.
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
8Da skal assyreren falle for et sverd som ikke er en mektig manns; og et sverd som ikke er en ringe manns, skal fortære ham. Men han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli slått med redsel.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
5Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal bli liggende over byene hans; det skal tilintetgjøre bommene og fortære dem, på grunn av deres egne planer.
10Er det uten Herren jeg nå har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
30La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
6De skal legge Assyrias land øde med sverdet, og Nimrods land ved dets porter. Slik skal han fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land og når han trår innenfor våre grenser.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?
17Herren skal la det komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har vært siden den dagen da Efraim skilte seg fra Juda – nemlig Assyrias konge.
7Så sier Herren Gud: Det skal ikke stå, det skal ikke skje.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som er revet ned på grunn av beleiringsvollene og sverdet:
12Den dagen skal de komme til deg fra Assyria og fra de befestede byene, fra festningen helt til elven, og fra hav til hav og fra fjell til fjell.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babylons konge, og han skal brenne den opp med ild.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
6Se, det skal komme dager da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon; ingenting skal bli igjen, sier Herren.
2Da sa Herren til meg: Denne porten skal være stengt, den skal ikke åpnes, og ingen mann skal gå inn gjennom den, for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den; derfor skal den være stengt.
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
22dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
15Han som spenner buen, skal ikke stå seg; den raske til fots skal ikke berge seg, og heller ikke den som rir på hest, skal berge seg.
25Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne og lederne og offiserene i leiren til Assyrias konge. Da vendte han med skam i ansiktet tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte noen av hans egne sønner ham der med sverdet.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av assyrerkongens stolte hjerte og glansen i hans hovmodige blikk.
16så skal dere vite at så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, om hele folket som bor i denne byen, og om deres brødre som ikke dro sammen med dere i fangenskap:
36Så dro Sanherib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og ble boende i Ninive.