2 Kongebok 18:30
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN ved å si: HERREN vil sannelig fri oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: 'Herren vil helt sikkert redde oss. Denne byen vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.'
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: "Herren vil sannelig fri oss ut, og denne byen skal ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria."
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: Herren skal virkelig redde oss, og denne byen skal ikke overgis i hånden på kongen av Assyria.
Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt til kongen av Assyrias hånd.
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil frelse oss. Denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.'
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
«La heller ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN, ved å si: ‘HERREN vil utvilsomt redde oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hender.’»
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke overlates til kongen av Assyria.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil forvisse oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrerkongens hånd.
Do not let Hezekiah persuade you to trust in the LORD when he says, ‘The LORD will surely deliver us: This city will not be handed over to the king of Assyria.’
Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
Og lader ikke Ezechias komme eder til at forlade eder paa Herren, idet han siger: Herren skal visseligen frie os, og denne Stad skal ikke gives i Kongen af Assyriens Haand.
Neither let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen vil ikke bli overgitt i kongen av Assyrias hånd.
Nor let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be handed over to the king of Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss, og denne byen skal ikke gis i hendene til kongen av Assyria.
La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig befri oss, og denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig fri oss ut, og denne byen skal ikke gis i Assyrias konges hånd.
Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongens av Assyria hånd.'
& let not Ezechias make you to trust in the LORDE, sayenge: The LORDE shall delyuer vs, and this cite shal not be geuen in to the handes of ye kynge of Assiria.
Neither let Hezekiah make you to trust in the Lord, saying, The Lord will surely deliuer vs, and this citie shall not be giuen ouer into the hand of the king of Asshur.
Neither let Hezekia make you to trust in the Lorde, saying, The Lorde shall surely deliuer vs, & this citie shall not be geuen ouer into the hande of the king of Assyria.
Neither let Hezekiah make you trust in the LORD, saying, The LORD will surely deliver us, and this city shall not be delivered into the hand of the king of Assyria.
neither let Hezekiah make you trust in Yahweh, saying, Yahweh will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
and let not Hezekiah make you trust unto Jehovah, saying, Jehovah doth certainly deliver us, and this city is not given into the hand of the king of Asshur.
neither let Hezekiah make you trust in Jehovah, saying, Jehovah will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
neither let Hezekiah make you trust in Jehovah, saying, Jehovah will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria.
And do not let Hezekiah make you put your faith in the Lord, saying, The Lord will certainly keep us safe, and this town will not be given into the hands of the king of Assyria.
Neither let Hezekiah make you trust in Yahweh, saying, "Yahweh will surely deliver us, and this city shall not be given into the hand of the king of Assyria."
Don’t let Hezekiah talk you into trusting in the LORD when he says,“The LORD will certainly rescue us; this city will not be handed over to the king of Assyria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne berge dere.
15La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig berge oss; denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
16Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Da kan hver av dere spise av sin vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
28Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.
9Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:
10Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
9Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?
18La ikke Hiskia overtale dere og si: Herren vil berge oss. Har noen av folkenes guder berget sitt land ut av Assyrias konges hånd?
7Vær sterke og modige! Vær ikke redde og ikke motløse på grunn av Assyrias konge eller hele den store hæren som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Hos ham er det bare menneskelig styrke, men hos oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket stolte på ordene til Hiskia, Juda-kongen.
9Etter dette sendte Sanherib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem, mens han selv beleiret Lakisj med hele sin styrke, til Hiskia, Juda-kongen, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sanherib, Assyrias konge: Hva setter dere lit til, siden dere holder ut i beleiringen i Jerusalem?
11Er det ikke slik at Hiskia forleder dere, så dere ender med å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrias konges hånd?
15La derfor ikke Hiskia bedra dere eller overtale dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noen nasjon eller noe rike har vært i stand til å redde sitt folk fra min hånd og fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres Gud kunne redde dere fra min hånd!
31Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg, så skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen sisterne,
32helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.
33Har noen av folkenes guder i det hele tatt reddet sitt land fra Assyrias konges hånd?
19Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?
20Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
33Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den.
34Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
32Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
22Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?
6Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.
4Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for tillit som du bygger på?
5Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
7Men hvis du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og sagt til Juda og Jerusalem: «Dere skal tilbe foran dette alteret»?
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.
21Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
22Slik frelste Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra Sanherib, Assyrias konge, og fra alle andre, og han ledet dem på alle kanter.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sin stolthet i hjertet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
8Da skal assyreren falle for et sverd som ikke er en mektig manns; og et sverd som ikke er en ringe manns, skal fortære ham. Men han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli slått med redsel.
17Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og tale imot ham. Han sa: Som gudene til folkene i andre land ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.
18Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land
20Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham og gjorde ham trengt, men styrket ham ikke.
21For Akas tok en del fra Herrens hus og fra kongens hus og fra fyrstene og ga det til Assyrias konge, men han hjalp ham ikke.
24Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!
16På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene i Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og gav det til Assyrias konge.
6Jeg vil legge femten år til dine dager. Jeg vil også berge deg og denne byen ut av kongen av Assyrias hånd, og jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
16Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.
9Så sier HERREN: Bedra ikke dere selv ved å si: Kaldeerne kommer sikkert til å dra fra oss. For de kommer ikke til å dra.