Jeremia 22:24
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, Jojakims sønn, kongen i Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Var Jekonja, Jojakims sønn, Judas konge, en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av derfra.
Så sant jeg lever, sier HERREN: Selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Coniah, Jehoiakims sønn, konge av Juda, var seglet på min høyre hånd, vil jeg dra deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, vil jeg trekke deg bort derfra.
Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Konja, Jojakims sønn, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så lever jeg, sier HERREN: Selv om Koniah, Jehoiakims sønn og Judas konge, var som et segl på min høyre hånd, ville jeg dra deg bort derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, Jojakims sønn, Juda konge, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
As surely as I live, declares the LORD, even if Coniah son of Jehoiakim, king of Judah, were a signet ring on my right hand, I would pull you off.
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
(Saa vist som) jeg lever, siger Herren, om Chonias, Jojakims, Judæ Konges, Søn, var en Signetring paa min høire Haand, da vil jeg (dog) afdrage dig derfra.
As I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
As I live, says the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck you thence;
Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var seglet på min høyre hånd, skulle jeg rive deg derfra;
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, Jojakims sønn, konge av Juda, var en seglring på min høyre hånd, vil jeg rive deg av.
Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg likevel rive deg derfra;
Ved mitt liv, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, konge av Juda, var ringen på min høyre hånd, selv derfra ville jeg trekke deg av;
As truly as I lyue (saieth the LORDE.) Though Iechonias the sonne off Ioachim kinge off Iuda were the signet off my right honde, yet will I plucke him of:
As I liue, saith the Lord, though Coniah the sonne of Iehoiakim King of Iudah, were the signet of my right hand, yet would I plucke thee thence.
As truely as I liue saith the Lorde, though Conanias the sonne of Iehoakim kyng of Iuda were the signet of my right hande, yet wyll I plucke him of.
[As] I live, saith the LORD, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
I live -- an affirmation of Jehovah, Though Coniah son of Jehoiakim king of Judah Were a seal on My right hand, Surely thence I draw thee away,
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
As I live, saith Jehovah, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet upon my right hand, yet would I pluck thee thence;
By my life, says the Lord, even if Coniah, the son of Jehoiakim, king of Judah, was the ring on my right hand, even from there I would have you pulled off;
As I live, says Yahweh, though Coniah the son of Jehoiakim king of Judah were the signet on my right hand, yet would I pluck you there;
Jeconiah Will Be Permanently Exiled The LORD says,“As surely as I am the living God, you, Jeconiah, king of Judah, son of Jehoiakim, will not be the earthly representative of my authority. Indeed, I will take that right away from you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg vil overgi deg i hendene på dem som står deg etter livet, og i hendene på dem du frykter, ja, i hånden til Nebukadnesar, Babylons konge, og i hånden til kaldeerne.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, ut i et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
23Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor ynkelig skal du ikke være når veene kommer over deg, smerte som hos en fødende kvinne!
28Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
29Land, land, land, hør Herrens ord!
4Og jeg vil føre Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, tilbake hit, sammen med alle de bortførte fra Juda som dro til Babylon, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babylons konge.
26Jeg vil gi dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere. Men siden skal landet igjen bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg gi Judas konge Sidkia, hans tjenere og folket, og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og hungersnød, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
30Så sier Herren: Se, jeg vil overgi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
19Jeg vil støte deg fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
20Den dagen skal det skje at jeg kaller på min tjener Eljakim, Hilkjas sønn.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene denne Nebukadnesar, kongen av Babylon, og ikke vil legge nakken under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverd, sult og pest, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
21Og Sidkia, kongen i Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere.
8Men som de dårlige fikenene, som ikke kan spises, så dårlige er de—sannelig, så sier Herren—slik vil jeg overgi Sidkia, Judas konge, og hans stormenn og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i landet Egypt.
9Jeg vil gi dem over til å bli drevet bort til alle jordens riker, til skade for dem, til spott og ordtak, til hån og forbannelse på alle steder jeg driver dem.
11Men de folkene som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, dem vil jeg la bli værende i sitt eget land, sier Herren; de skal dyrke det og bo der.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg også etter alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, tjen ham og folket hans, så skal dere leve.
14Kan ditt hjerte holde ut, eller kan dine hender være sterke, på de dager da jeg gjør opp med deg? Jeg, Herren, har talt det og vil gjøre det.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om Ahab, Kolajas sønn, og om Sedekia, Maasejas sønn, som profeterer løgn for dere i mitt navn: Se, jeg overgir dem i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal drepe dem for øynene deres.
22Alle de bortførte fra Juda som er i Babylon skal bruke dem som forbannelsesord og si: «Må Herren gjøre deg lik Sedekia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden.»
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
9se, jeg sender bud etter alle slektene i nord, sier Herren, og etter Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg lar dem komme mot dette landet og dets innbyggere og mot alle folkene rundt omkring. Jeg skal fullstendig ødelegge dem og gjøre dem til en gru, til noe man plystrer hånlig over, og til evige ødemarker.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: For meg er du som Gilead, som toppen av Libanon; men sannelig, jeg vil gjøre deg til en ørken, til byer som ikke er bebodd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
23Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg ta deg, Serubabel, min tjener, Sjealtiels sønn, sier Herren, og gjøre deg til en seglring. For jeg har utvalgt deg, sier Herren, Allhærs Gud.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
21ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus og i kongens hus i Juda og i Jerusalem:
22De skal bli ført til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp derfra og bringe dem tilbake til dette stedet.
25Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal spikeren som er slått inn på det sikre stedet, bli fjernet; den skal hugges ned og falle, og byrden som hang på den, skal tas av. For Herren har talt.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og sprenge dine bånd.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra huset til dine guder vil jeg utrydde både det utskårne og det støpte bildet. Jeg gjør din grav klar, for du er foraktelig.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alt det som står i boken som Judas konge har lest.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg ser til ham, sier HERREN. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
10Og si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil sende bud og hente Nebukadnesar, kongen av Babylon, min tjener. Jeg vil sette hans trone over disse steinene som jeg har latt skjule, og han skal spenne ut sitt kongelige telt over dem.
2Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babylons konge.
22For jeg reiser meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydder fra Babylon navn og rest, sønn og sønnesønn, sier Herren.
24Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de har lest for Judas konge.
7Når jeg taler om et folk og et rike, at jeg vil rykke det opp, rive det ned og ødelegge det,
11Og om Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord!
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
36Og nå, derfor, sier HERREN, Israels Gud, om denne byen som dere sier skal overgis i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til fyrstene hos kongen av Babylon, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent ned; du skal leve, du og ditt hus.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg føre deg tilbake, og du skal stå for mitt ansikt. Og hvis du skiller det dyrebare fra det foraktelige, skal du være som min munn. La dem vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
1Herren viste meg, og se: To kurver med fiken var satt fram foran Herrens tempel, etter at Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført bort som fanger Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, sammen med Judas stormenn, håndverkerne og smedene, fra Jerusalem og brakt dem til Babylon.
28Derfor sier HERREN: Se, jeg vil overgi denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal innta den.
17Men hvis de ikke vil lyde, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier HERREN.
29Og du skal si til Jojakim, kongen i Juda: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet i den: Kongen av Babel skal sannelig komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på både mennesker og dyr derfra?