Jobs bok 1:15
da falt sabeerne over dem og tok dem med seg; ja, tjenerne har de slått i hjel med sverd. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
da falt sabeerne over dem og tok dem med seg; ja, tjenerne har de slått i hjel med sverd. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
Da fór sabeerne inn, tok dem og slo tjenestefolkene med sverd. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da kom sabeerne og tok dem. Tjenerne slo de med sverdet; bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
da falt sabeerne over dem og tok dem. Tjenerne slo de med sverdets egg, og bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.
da kom sabéerne og tok dem. De drepte tjenesteguttene med sverd. Jeg alene har sluppet unna for å fortelle deg dette.'
og sabeerne kom over dem og tok dem bort. Ja, de slo tjenerne med sverd og jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
Sabeerne kom over dem og tok dem bort; ja, de har drept tjenerne med sverdet, og jeg er den eneste som har sluppet unna for å fortelle deg det.
Da kom sabeerne og tok dem, de slo tjenerne med sverdet, og jeg var den eneste som slapp unna for å fortelle deg det.»
da sabéer angrep og tok dem. De drepte tjenerne med sverd, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg.'
da kom sabeerne og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
«Men Sabeerne angrep dem og førte dem bort, og de slo tjenerne med sverdet. Jeg er den eneste som har unnsluppet for å fortelle deg dette.»
da kom sabeerne og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
da angrep sabeerne og tok dem, og slo tjenerne med sverdets egg, og jeg alene er sluppet unna for å fortelle deg det.»
when the Sabeans attacked and carried them off. They put the servants to the sword, and I am the only one who escaped to tell you.'
da falt sabeeerne over dem og tok dem, og de drepte tjenerne med sverd. Jeg var den eneste som unnslapp, og jeg har kommet for å fortelle deg det.»
Da faldt de af Scheba ind og toge dem, og sloge Drengene med skarpe Sværd; og jeg er aleneste undkommen, jeg, jeg alene, for at give dig det tilkjende.
And the Sabeans fell upon them, and took them away; yea, they have slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.
så kom sabeerne og tok dem bort, ja, de drepte tjenerne med sverdets egg; og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
when the Sabeans raided them and took them away; and they have killed the servants with the edge of the sword; and I alone have escaped to tell you."
og sabeerne angrep og tok dem, ja, de slo tjenerne med sverdets egg, og jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det."
da kom sabéerne og tok dem og slo de unge mennene med sverdets egg. Bare jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.'
men sabeerne overfalt dem og tok dem, og tjenerne slo de med sverd; bare jeg slapp unna for å fortelle deg det.
da angrep sabeeerne og tok dem bort, og slo ungdommene med sverd. Jeg alene slapp unna for å fortelle deg det.
the Sabees came in violetly, and toke them all awaye: yee they haue slayne the seruauntes with the swearde, and I only ranne my waye, to tell the.
And the Shabeans came violently, and tooke them: yea, they haue slayne the seruants with the edge of the sworde: but I onely am escaped alone to tell thee.
And the Sabees came violently, and toke them away, yea they haue slayne thy seruauntes with the edge of the sword: and I only am escaped alone to tell thee.
And the Sabeans fell [upon them], and took them away; yea, they have slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.
and the Sabeans attacked, and took them away. Yes, they have killed the servants with the edge of the sword, and I alone have escaped to tell you."
and Sheba doth fall, and take them, and the young men they have smitten by the mouth of the sword, and I am escaped -- only I alone -- to declare `it' to thee.'
and the Sabeans fell `upon them', and took them away: yea, they have slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.
and the Sabeans fell [upon them], and took them away: yea, they have slain the servants with the edge of the sword; and I only am escaped alone to tell thee.
And the men of Sheba came against them and took them away, putting the young men to the sword, and I was the only one who got away safe to give you the news.
and the Sabeans attacked, and took them away. Yes, they have killed the servants with the edge of the sword, and I alone have escaped to tell you."
and the Sabeans swooped down and carried them all away, and they killed the servants with the sword! And I– only I alone– escaped to tell you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
17Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker, falt over kamelene og har ført dem bort; ja, tjenerne har de slått i hjel med sverd. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
18Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Sønnene og døtrene dine spiste og drakk vin i huset til den eldste broren,
19da kom en stor vind fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset; det falt over de unge, og de er døde. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker, barberte hodet, falt til jorden og tilba.
21Og han sa: Naken kom jeg ut av mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren ga, og Herren tok; Herrens navn være lovet.
14Da kom en budbærer til Job og sa: Oksene pløyde, og eslene beitet ved siden av dem,
6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
15For de flyktet for sverdene, for det blanke sverdet, for den spente buen og for krigens gru.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
1Job fortsatte sin tale og sa:
28Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
8Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
1Da tok Job til orde og sa:
13Da kom en som hadde sluppet unna, og fortalte det til Abram, hebreeren. For han bodde på sletten ved Mamre, amoritten, bror til Eskol og Aner; disse var i forbund med Abram.
1Da tok Job til orde og sa:
15De angrep også teltleirene der buskapen var, og de førte bort sauer og kameler i mengder og vendte tilbake til Jerusalem.
22Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
6Herren sa til Satan: Se, han er i din hånd; men skån livet hans.
14Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
1Job fortsatte sin tale og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
39Hvis jeg har spist frukten av det uten betaling, eller fått dets eiere til å miste livet;
1Men Job svarte og sa,
21De tok buskapen deres: av kamelene femti tusen, av sauene to hundre og femti tusen, av eslene to tusen, og av mennesker hundre tusen.
1Og Job svarte og sa:
15Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unna fra Johanan sammen med åtte menn og gikk til ammonittene.
8Jeg vil overgi sønnene og døtrene deres i hendene på Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, til et folk langt borte; for Herren har talt.
3Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
10Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
18'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
15Om natten delte han styrkene sine og gikk til angrep på dem, han og tjenerne hans, og han slo dem og forfulgte dem helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.
12Herren sa til Satan: Se, alt han eier er i din makt; bare mot ham selv må du ikke rekke ut hånden. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
23Han tok til orde og sa: Ve! Hvem kan leve når Gud gjør dette!
1Da svarte Job og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Men Job svarte og sa:
15Men da jeg var i ulykke, gledet de seg og samlet seg; ja, de nedrige samlet seg mot meg uten at jeg visste det. De sønderrev meg og holdt ikke opp.