1 Kongebok 19:14
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
Han sa: Jeg har vært brennende nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.
Han svarte: 'Jeg har vært ivrig for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, ødelagt dine altere, drept dine profeter med sverd. Nå er jeg helt alene, og de søker å ta livet mitt.'
Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sa: «Jeg har vært svært ivrig for HERREN, hærens Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, kastet ned dine altere og drept dine profeter med sverd; og jeg, bare jeg, er blitt igjen; og de søker mitt liv for å ta det bort.»
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de etter livet mitt også.
Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært usedvanlig ivrig for Herrens hærers Gud, for Israels barn har forrådt din pakt, ødelagt dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, bare jeg, er igjen, og de søker mitt liv for å ta det.»
Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
Elijah replied, 'I have been very zealous for the LORD God of Hosts, because the Israelites have abandoned your covenant, torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I am the only one left, and now they are trying to take my life.'
Han svarte: «Jeg har vært veldig nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv.»
Og han sagde: Jeg har aldeles været nidkjær for Herren Zebaoths Gud, fordi Israels Børn have forladt din Pagt, nedbrudt dine Altere og ihjelslaget dine Propheter med Sværdet; og jeg, jeg er alene overbleven, og de søge efter mit Liv til at tage det (fra mig).
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for HERREN, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og nå søker de å ta mitt liv også.
And he said, I have been very zealous for the LORD God of hosts, because the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and killed your prophets with the sword; and I, even I only, am left, and they seek my life, to take it away.
Han sa: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet; og jeg, jeg alene, er igjen, og de søker å ta livet mitt."
Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
Han svarte: Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de trakter etter mitt liv for å ta det.
Han svarte: Jeg har brent av iver for Herren, hærskarenes Gud, for israelittene har brutt din pakt, de har revet ned dine altere, og de har drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå prøver de å ta livet mitt.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He sayde: I haue bene zelous for the LORDE God Zebaoth: for the children of Israel haue forsake thy couenaunt, broken downe thine altares, slayne yi prophetes wt the swerde, & I onely am lefte, and they seke to take awaye my life.
And he answered, I haue bene very ielous for the Lord God of hostes, because the children of Israel haue forsaken thy couenant, cast downe thine altars, and slayne thy Prophets with the sworde, and I onely am left, and they seeke my life to take it away.
And he aunswered: I haue ben ielous for the Lorde God of hoastes sake, because the children of Israel haue forsaken thy couenaunt, cast downe thyne aulters, and slayne thy prophetes with the sworde: and I onely am left, & they seke my lyfe to take it away.
And he said, I have been very jealous for the LORD God of hosts: because the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, [even] I only, am left; and they seek my life, to take it away.
He said, I have been very jealous for Yahweh, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he saith, `I have been very zealous for Jehovah, God of Hosts; for the sons of Israel have forsaken Thy covenant, Thine altars they have thrown down, and Thy prophets they have slain by the sword, and I am left, I, by myself, and they seek my life -- to take it.'
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been very jealous for Jehovah, the God of hosts; for the children of Israel have forsaken thy covenant, thrown down thine altars, and slain thy prophets with the sword; and I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away.
And he said, I have been burning for the honour of the Lord, the God of armies; for the children of Israel have not kept your agreement; they have had your altars broken down, and have put your prophets to death with the sword: till I, even I, am the only one living; and now they are attempting to take away my life.
He said, "I have been very jealous for Yahweh, the God of Armies; for the children of Israel have forsaken your covenant, thrown down your altars, and slain your prophets with the sword. I, even I only, am left; and they seek my life, to take it away."
He answered,“I have been absolutely loyal to the LORD God of Heaven’s Armies, even though the Israelites have abandoned the covenant they made with you torn down your altars, and killed your prophets with the sword. I alone am left and now they want to take my life.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Der kom han til en hule og tok inn der. Og se, Herrens ord kom til ham, og han sa til ham: Hva gjør du her, Elia?
10Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er tilbake, og de står meg etter livet for å ta det.
11Da sa han: Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt. Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
3Herre, de har drept profetene dine og revet ned dine altere; jeg er alene igjen, og de står meg etter livet.
4Men hva svarer Gud ham? Jeg har latt det stå igjen sju tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.
22Da sa Elia til folket: Bare jeg er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23La dem gi oss to okser. La dem velge seg én okse, skjære den i stykker, legge den på veden og ikke tenne ild under. Jeg skal gjøre i stand den andre oksen, legge den på veden og ikke tenne ild under.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
36Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du er Herren Gud, og at du vender deres hjerte tilbake.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12Men så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke vet; og når jeg kommer og sier det til Ahab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre av Herrens profeter i huler, femti i hver, og ga dem brød og vann?
14Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her – da kommer han til å drepe meg.
15Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og også hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et sendebud til Elia og sa: Må gudene gjøre så med meg og mer til om jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden.
3Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
4Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
17Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisa drepe.
18Men jeg har latt det bli igjen sju tusen i Israel, alle som ikke har bøyd kne for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.
19Så dro han derfra og fant Elisa, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser; selv gikk han med det tolvte. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
18Han svarte: Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud, og du har fulgt Baalene.
19Send nå bud og kall sammen hele Israel til fjellet Karmel, og Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjera-profetene, fire hundre, de som spiser ved Jesabels bord.
12Elia svarte og sa til dem: Dersom jeg er en Guds mann, la ild falle fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti med sine femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og ba ham: Guds mann, jeg ber deg, la livet mitt og livet til disse dine femti tjenere være verdifulle i dine øyne.
14Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han sto opp og gikk ned med ham til kongen.
8Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?
14Da sa engelen som talte med meg til meg: Rop og si: Så sier Herren, over hærskarene: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion, med stor nidkjærhet.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
25Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
40Elia sa: Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kison og drepte dem der.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg har vært nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og jeg har vært nidkjær for henne med stor vrede.
16Mens han ennå talte, kom også en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brente opp sauene og tjenerne og fortærte dem. Bare jeg har sluppet unna for å fortelle deg det.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som var igjen av Akabs hus i Samaria, helt til han hadde utslettet ham, slik Herren hadde talt til Elia.
1Elia tisbiten, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
18Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
4Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
30Da sa Elia til hele folket: Kom nær til meg! Og hele folket kom nær til ham. Han satte i stand Herrens alter som var revet ned.
10Elia svarte kapteinen over de femti: Dersom jeg er en Guds mann, så la ild falle fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt ild fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kjortelen opp om livet og løp foran Ahab helt til inngangen til Jisreel.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
19For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
18Da vil Herren bli nidkjær for sitt land og forbarme seg over sitt folk.