Johannes 13:22
Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og lurte på hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre, uviss på hvem han mente.
Disiplene så på hverandre og visste ikke hvem han snakket om.
Disiplene så da på hverandre, tvilende om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre, undrende over hvem han mente.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Da så disiplene på hverandre og var rådville om hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var i villrede om hvem han talte om.
The disciples looked at one another, uncertain about whom He was speaking.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han snakket om.
Da saae Disciplene paa hverandre og tvivlede, om hvilken han talede.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Disiplene så på hverandre, i tvil om hvem han snakket om.
Then the disciples looked at one another, uncertain of whom he spoke.
Disiplene så på hverandre, forvirret over hvem han talte om.
Disiplene så da på hverandre og undret hvem han talte om.
Disiplene så på hverandre og var usikre på hvem han snakket om.
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.
And then the disciples loked one on another doutinge of who he spake.
Then the disciples loked one vpon another, & were in doute, of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the disciples loked one on another, doubtyng of whom he spake.
Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
the disciples were looking, therefore, one at another, doubting concerning whom he speaketh.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
The disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Then the eyes of the disciples were turned on one another, in doubt as to whom he had in mind.
The disciples looked at one another, perplexed about whom he spoke.
The disciples began to look at one another, worried and perplexed to know which of them he was talking about.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sin ånd, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.
23En av disiplene, han som Jesus elsket, lå ved Jesu bryst.
24Simon Peter ga derfor tegn til ham og ba ham spørre hvem det var han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir brødbiten til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet brødbiten, ga han den til Judas Iskariot, sønn av Simon.
21Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg på bordet.
22For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
17Da det ble kveld, kom han med de tolv.
18Mens de var til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Han sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.
21Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
20Peter vendte seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter, han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: Herre, hva da med ham?
28Ingen av dem som satt til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham.
29Noen tenkte nemlig, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: Én av dere kommer til å forråde meg.
22Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
23Han svarte: Den som dypper hånden sammen med meg i fatet, han er det som skal forråde meg.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
17Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva er det han sier til oss: En liten stund, så ser dere meg ikke, og igjen, en liten stund, så skal dere se meg, og: For jeg går til Faderen?
18De sa derfor: Hva mener han med: En liten stund? Vi forstår ikke hva han sier.
19Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Snakker dere med hverandre om det jeg sa: En liten stund, så ser dere meg ikke, og igjen, en liten stund, så skal dere se meg?
18Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften må oppfylles: «Den som spiser brød med meg, har løftet hælen mot meg.»
71Han siktet til Judas Iskariot, Simon sin sønn; for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.
25Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
64Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
13Da forstod disiplene at han talte til dem om Johannes Døperen.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikker bevoktning.
1Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet, at han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, og han hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til det siste.
2Og da måltidet var slutt, hadde djevelen alt lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham.
2Sammen var Simon Peter, Thomas som kalles Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans.
35Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler: om dere har kjærlighet til hverandre.
33Da sa disiplene til hverandre: Har noen brakt ham noe å spise?
17Da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.
11For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
12Da han hadde vasket føttene deres, tok han på seg ytterkledet igjen, satte seg til bords og sa til dem: Skjønner dere hva jeg har gjort for dere?
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
22Judas – ikke Iskariot – sier til ham: Herre, hvordan kommer det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
29Disiplene hans sa: Nå taler du rett ut og bruker ingen billedtale.
18Johannes' disipler fortalte ham om alt dette.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
48Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og hold ham fast.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?