Matteus 26:25
Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
Da sa Judas, han som forrådte ham: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådde ham, og sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som skulle overgi ham, svarte: «Er det meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Mester, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det!
Judas, han som forrådte ham, svarte: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det meg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da spurte Judas, som forrådte ham: 'Mester, er det jeg?' Jesus svarte: 'Du har sagt det selv.'
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
Da sa Judas, som forrådte ham: «Rabbi, det er vel ikke meg?» Han svarte: «Du har sagt det.»
Then Judas, the one who would betray Him, said, "Surely not I, Rabbi?" Jesus answered, "You have said so."
Judas, han som skulle forråde ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
Men Judas, som forraadte ham, svarede og sagde: Rabbi! mon jeg er den? Han sagde til ham: Du haver sagt det.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, Thou hast said.
Da svarte Judas, som forrådte ham, og sa: Rabbi, er det jeg? Han sa til ham: Du har sagt det.
Then Judas, who betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said to him, You have said it.
Judas, han som forrådte ham, svarte: "Det er vel ikke meg, Rabbi?" Han sa til ham: "Du har sagt det selv."
Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa, 'Det er vel ikke meg, Rabbi?' Jesus sa til ham: 'Du har selv sagt det.'
Judas, som forrådte ham, svarte: Er det meg, Rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.
Da sa Judas, som forrådte ham, «Er det meg, Mester?» Han svarte til ham: «Du sa det.»
Then Iudas wich betrayed him answered and sayde: is it I master? He sayde vnto him: thou hast sayde.
The Iudas that betrayed him, answered and sayde: Master, is it I? He sayde vnto: him Thou hast sayde.
Then Iudas which betraied him, answered and sayde, Is it I, Master? He sayde vnto him, Thou hast sayd it.
Then Iudas, which betrayed hym aunswered and sayde: Maister, is it I? He sayde vnto hym, thou hast sayde.
Then Judas, which betrayed him, answered and said, Master, is it I? He said unto him, ‹Thou hast said.›
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
And Judas -- he who delivered him up -- answering said, `Is it I, Rabbi?' He saith to him, `Thou hast said.'
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who betrayed him, answered and said, Is it I, Rabbi? He saith unto him, Thou hast said.
And Judas, who was false to him, made answer and said, Is it I, Master? He says to him, Yes.
Judas, who betrayed him, answered, "It isn't me, is it, Rabbi?" He said to him, "You said it."
Then Judas, the one who would betray him, said,“Surely not I, Rabbi?” Jesus replied,“You have said it yourself.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: Én av dere kommer til å forråde meg.
22Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
23Han svarte: Den som dypper hånden sammen med meg i fatet, han er det som skal forråde meg.
24Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
18Mens de var til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Han sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.
21Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir brødbiten til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet brødbiten, ga han den til Judas Iskariot, sønn av Simon.
27Etter brødbiten fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: Det du gjør, gjør det straks.
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sin ånd, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
48Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og hold ham fast.
49Straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, mester! og kysset ham.
50Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram, la hendene på Jesus og tok ham til fange.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
17På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskelammet?
18Han sa: Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; jeg vil holde påskemåltidet hos deg med disiplene mine.
21Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg på bordet.
22For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
5De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Han sier til dem: Det er jeg. Og Judas, han som forrådte ham, sto også der sammen med dem.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikker bevoktning.
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Mester, mester! og kysset ham.
26Mens de spiste, tok Jesus brød, ba velsignelsen, brøt det, ga det til disiplene og sa: Ta imot, spis; dette er mitt legeme.
18Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften må oppfylles: «Den som spiser brød med meg, har løftet hælen mot meg.»
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var dømt, angret han og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste,
4og sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det får du sørge for.'
2Og da måltidet var slutt, hadde djevelen alt lagt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham.
71Han siktet til Judas Iskariot, Simon sin sønn; for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.
15Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?
1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:
4Han gikk av sted og snakket med øversteprestene og offiserene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
20Peter vendte seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter, han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
19og Judas Iskariot, han som også forrådte ham. Så gikk de inn i et hus.
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som om jeg var en røver? Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.
11Og dere skal si til huseieren: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?