Matteus 26:54

Norsk KJV Aug 2025

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
  • Luk 24:25-26 : 25 Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og deretter gå inn til sin herlighet?
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så sauene blir spredt, og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.
  • Luk 24:44-46 : 44 Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere: at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene. 45 Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene. 46 Og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
  • Joh 10:35 : 35 Når den kaller dem guder som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke settes ut av kraft –
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; også om natten, og jeg tier ikke. 3 Men du er den Hellige, du som troner på Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en mark og ikke et menneske, til spott for mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier: 8 Han stolte på Herren – la ham frelse ham! La ham berge ham, siden han har sin glede i ham. 9 Men du er den som dro meg ut av mors liv; du gav meg tillit da jeg lå ved min mors bryst. 10 Fra mors liv var jeg overlatt til deg; fra min mors mage er du min Gud. 11 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan omkranser meg. 13 De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve. 14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein er gått av ledd; hjertet er som voks, det smelter i mitt indre. 15 Min kraft er tørket ut som et potteskår; tungen klistrer seg til ganen; du legger meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av ugjerningsmenn har omsluttet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer, de ser på meg. 18 De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen min. 19 Men vær ikke langt borte fra meg, Herre! Du, min styrke, skynd deg til min hjelp. 20 Fri min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap! Ja, du har hørt meg fra hornene til villoksene. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, pris ham! Gi ham ære, all Jakobs ætt, og frykt ham, all Israels ætt! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den nødstedtes nød; han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men da han ropte til ham, hørte han. 25 Min lovsang til deg lyder i den store forsamlingen; jeg vil holde mine løfter for øynene av dem som frykter ham. 26 De hjelpeløse skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham. Deres hjerte skal leve for alltid. 27 Alle jordens ender skal huske og vende om til Herren; alle ætter i folkeslagene skal tilbe for ditt ansikt. 28 For riket er Herrens, og han er hersker over folkene. 29 Alle de velfødde på jorden skal spise og tilbe; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham; ingen kan bevare sitt liv. 30 En slekt skal tjene ham; den skal regnes som Herrens generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som skal bli født: at han har gjort det.
  • Sal 69:1-9 : 1 Frels meg, Gud, for vannet går meg til livet. 2 Jeg synker ned i dypt dynd, der det ikke er fotfeste; jeg er kommet ut på dypt vann, og flommen skyller over meg. 3 Jeg er trett av å rope; halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode; mektige er de som urettmessig vil ødelegge meg. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som venter på deg, Herre, hærskarenes Gud, bli til skamme for min skyld; la ikke de som søker deg, Israels Gud, bli gjort til spott for min skyld. 7 For din skyld har jeg båret spott; skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spottet deg, er falt over meg. 10 Når jeg gråt og tukte sjelen min med faste, ble det til spott for meg. 11 Jeg kledde meg også i sekkestrie, og jeg ble et ordtak for dem. 12 De som sitter i porten, snakker mot meg; jeg ble til en spottevise for drankerne. 13 Men jeg, min bønn går til deg, Herre, i den rette tid. Gud, i din store barmhjertighet, svar meg, i din frelses trofasthet. 14 Redd meg ut av dyndet, og la meg ikke synke; la meg bli fridd fra dem som hater meg, og ut av det dype vannet. 15 La ikke flommen skylle over meg, la ikke dypet sluke meg, og la ikke graven lukke munnen over meg. 16 Hør meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter dine store barmhjertigheter. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg snart. 18 Kom nær til min sjel og gjenløs den; fri meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for ditt åsyn. 20 Spott har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg ventet på noen som skulle vise medynk, men det var ingen, og på trøstere, men jeg fant ingen. 21 De gav meg også galle til mat, og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La bordet deres bli en snare for dem; la det som skulle vært til deres beste, bli dem til en felle. 23 La øynene deres formørkes, så de ikke ser; la lendene deres ustanselig skjelve. 24 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede gripe dem. 25 La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres. 26 For de forfølger den du har slått, og de taler om smerten til dem du har såret. 27 Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd. 28 La dem bli strøket ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og full av sorg; la din frelse, Gud, løfte meg opp og sette meg høyt. 30 Jeg vil prise Guds navn med sang og opphøye ham med takk. 31 Dette skal også behage Herren mer enn en okse, enn en ung okse med horn og klauver. 32 De ydmyke skal se det og glede seg; dere som søker Gud, deres hjerte skal leve. 33 For Herren hører de fattige og forakter ikke sine fanger. 34 La himmel og jord prise ham, havene og alt som rører seg i dem. 35 For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og ha det i eie. 36 Også hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart? 2 For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham. 3 Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe. 4 Sannelig, han bar våre sorger og tok på seg våre smerter; likevel regnet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi gikk oss alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei; men Herren la på ham vår alles misgjerning. 7 Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn. 8 Ved undertrykkelse og dom ble han tatt bort. Hvem kan fortelle om hans slekt? For han ble rykket bort fra de levendes land; for mitt folks overtredelse ble han rammet. 9 Han fikk sin grav blant de ugudelige, og hos en rik i sin død, fordi han ikke hadde gjort noen vold og det ikke fantes svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham; han la ham under lidelse. Når du gjør hans liv til et syndoffer, skal han se sin ætt, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bærer deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er fastsatt over ditt folk og over din hellige by: for å få slutt på overtredelsen, gjøre ende på syndene, gjøre soning for misgjerning, føre fram en evig rettferdighet, forsegle syn og profeti og salve det aller helligste. 25 Vit derfor og forstå: Fra ordet går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Fyrsten, er det sju uker og sekstito uker. Plassen og muren skal bygges opp igjen, i trengselstider. 26 Og etter de sekstito ukene skal Messias bli avskåret, men ikke for sin egen skyld. Og folket til en fyrste som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen. Enden skal komme som en flom, og helt til krigens slutt er ødeleggelser fastsatt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som om jeg var en røver? Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.

    56Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

    57De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og eldste var samlet.

  • 79%

    50Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de fram, la hendene på Jesus og tok ham til fange.

    51Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden, trakk sverdet sitt, og slo til tjeneren til øverstepresten og hogg øret av ham.

    52Da sa Jesus til ham: Stikk sverdet ditt tilbake på plass! For alle som tar til sverd, skal falle for sverd.

    53Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han vil straks gi meg mer enn tolv legioner engler?

  • 77%

    48Jesus tok til orde og sa til dem: Dere er rykket ut som mot en røver, med sverd og stokker for å gripe meg?

    49Dag etter dag var jeg hos dere i tempelet og lærte, og dere grep meg ikke. Men Skriftene må oppfylles.

  • 37For jeg sier dere at dette som står skrevet, må oppfylles på meg: Han ble regnet blant lovbrytere. For det som gjelder meg, går mot sin fullendelse.

  • 26Måtte ikke Messias lide dette og deretter gå inn til sin herlighet?

  • 49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?

  • 27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.

  • 32Dette skjedde for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt, da han ga til kjenne hva slags død han skulle dø.

  • 74%

    52Så sa Jesus til øversteprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste som var kommet imot ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?

    53Dag etter dag var jeg sammen med dere i tempelet, og da la dere ikke hånd på meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

  • 11Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret min Far har gitt meg?

  • 31Da sa Jesus til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg denne natten, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.

  • 73%

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

    46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.

    47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.

  • 73%

    38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.

    39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

  • 73%

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

    43Straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

  • 42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.

  • 17for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten Jesaja, som sier:

  • 27Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg i natt. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.

  • 44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere: at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene.

  • 4Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten:

  • 4Jesus, som visste alt som skulle skje med ham, gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?

  • 7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.

  • 42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

  • 64Jesus sa til ham: Du har sagt det. Men jeg sier dere: Heretter skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.

  • 1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:

  • 72%

    35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.

    36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.

  • 72%

    24Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.

    25Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.

  • 31Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

  • 22For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!

  • 36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.

  • 28Da ble Skriften oppfylt, som sier: 'Han ble regnet blant lovbrytere.'

  • 16Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som ble veileder for dem som grep Jesus.

  • 33Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

  • 9Dette for at det ordet skulle bli oppfylt som han hadde sagt: Av dem du ga meg, har jeg ikke mistet noen.

  • 68og sa: Profeter for oss, du Messias! Hvem var det som slo deg?

  • 50Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor det tynger meg inntil den er fullført!

  • 21Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.

  • 23Jesus svarte dem: Timen er kommet; Menneskesønnen skal bli herliggjort.