Matteus 26:42
Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far, kan ikke dette begeret gå forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.
Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
Han gikk bort igjen for andre gang og ba og sa: O, min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi, uten at jeg drikker den, da skje din vilje.
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: Min Far! Hvis det ikke er mulig at denne kalken går forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og bad: O min Fader, om denne kalk ikke kan gå fra meg uten at jeg drikker den, skje din vilje.
Så gikk han bort for annen gang og ba: "Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje."
På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
Han gikk bort for andre gang og ba: 'Min Far, hvis ikke denne kalken kan gå meg forbi med mindre jeg drikker den, la da din vilje skje.'
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Hvis det ikke er mulig for dette begeret å gå meg forbi uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
A second time He went away and prayed, "My Father, if this cup cannot pass unless I drink it, may Your will be done."
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
Han gik atter anden Gang hen, bad og sagde: Min Fader! er det ikke muligt, at denne Kalk kan gaae fra mig, uden at jeg skal drikke den, da skee din Villie!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!
He went away again the second time, and prayed, saying, O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, your will be done.
Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba og sa: "Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi, men jeg må drikke den, så skje din vilje."
Han gikk bort igjen, for andre gang, og ba: 'Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, da skje din vilje.'
Igjen, andre gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, la din vilje skje.
Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om ikke denne kalk kan gå forbi uten at jeg drikker den, så skje din vilje.»
He went awaye once moare and prayed sayinge: O my father yf this cuppe can not passe away from me but yt I drinke of it thy wyll be fulfylled.
Agayne, he wete forth the seconde tyme and prayed, sayenge: O my father, yf this cuppe can not passe awaye fro me (excepte I drynke of it) thy will be fulfilled.
Againe he went away the second time, and praied, saying, O my Father, if this cuppe can not passe away from mee, but that I must drinke it, thy will be done.
He went away once againe, & prayed, saying: O my father, if this cuppe may not passe away fro me, except I drinke it, thy wyll be fulfylled.
He went away again the second time, and prayed, saying, ‹O my Father, if this cup may not pass away from me, except I drink it, thy will be done.›
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
Again, a second time, having gone away, he prayed, saying, `My Father, if this cup cannot pass away from me except I drink it, Thy will be done;'
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again a second time he went away, and prayed, saying, My Father, if this cannot pass away, except I drink it, thy will be done.
Again, a second time he went away, and said in prayer, O my Father, if this may not go from me without my taking it, let your pleasure be done.
Again, a second time he went away, and prayed, saying, "My Father, if this cup can't pass away from me unless I drink it, your desire be done."
He went away a second time and prayed,“My Father, if this cup cannot be taken away unless I drink it, your will must be done.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
28Far, herliggjør ditt navn. Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
11Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret min Far har gitt meg?
53Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han vil straks gi meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?
29Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.
30Da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
2Han sa til dem: Når dere ber, si: Far, du som er i himmelen, la navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
7Han som i sine jordiske dager bar fram bønner og inderlige bønnfallinger med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt;
27Og han tok begeret, takket, ga dem det og sa: Drikk alle av det;
22For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
31Men for at verden skal vite at jeg elsker min Far, gjør jeg slik som min Far har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
21Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
39De sa til ham: Det kan vi. Jesus sa til dem: Dere skal nok drikke det begeret jeg drikker, og med den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
26Ja, Far, for slik var det godt i dine øyne.
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp den tredje dagen.