Markus 14:31
Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
Men han forsikret enda ivrigere: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg slett ikke fornekte deg. Og det samme sa også alle.
Men Peter sa desto mer: Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg! Det samme sa de alle.
Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
Men han sa mer og mer: "Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Og de andre sa det samme.
Men han talte enda mer ivrig: Hvis jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noen måte. På samme måte sa de alle.
Men Peter svarte enda mer innstendig: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa alle de andre også.
Men han talte enda mer ivrig: Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke nekte deg. Og slik sa også alle.
Men han svarte enda ivrigere: «Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Og det samme sa også alle de andre.
Men han talte enda mer bestemt: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg i alle fall. Slik talte også alle de andre.
Men Peter protesterte ivrig: «Om jeg må dø med deg, skal jeg absolutt ikke fornekte deg!» Og de andre sa det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
Men han bedyret: «Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det samme sa alle de andre.
But Peter insisted strongly, "Even if I have to die with you, I will not deny you!" And all the others said the same.
Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
Men han sagde end ydermere: Dersom jeg end skulde døe med dig, vil jeg dog ikke fornegte dig. Men ligesaa sagde de og alle.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
Men han svarte enda mer bestemt, Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og det samme sa også de andre.
But he spoke more vehemently, If I should die with you, I will not deny you in any case. Likewise also said they all.
Men han talte enda mer bestemt: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg." De sa alle det samme.
Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Alle sa det samme.
Men han svarte enda heftigere: Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
Men han svarte enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Og alle de andre sa det samme.
And he spake boldlyer: no yf I shulde dye wt the I will not deny the. Lyke wyse also sayd they all.
But he saide yet more: Yee though I shulde dye wt ye, yet wil I not denie ye. So saide they all i like maner.
But he saide more earnestly. If I shoulde die with thee, I will not denie thee: likewise also saide they all.
But he spake more vehemently: no, yf I shoulde dye with thee, I wyll not deny thee. Likewise also sayde they all.
But he spake the more vehemently, If I should die with thee, I will not deny thee in any wise. Likewise also said they all.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
And he spake the more vehemently, `If it may be necessary for me to die with thee -- I will in nowise deny thee;' and in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he spake exceedingly vehemently, If I must die with thee, I will not deny thee. And in like manner also said they all.
But he said with passion, If I have to be put to death with you, I will not be false to you. And they all said the same.
But he spoke all the more, "If I must die with you, I will not deny you." They all said the same thing.
But Peter insisted emphatically,“Even if I must die with you, I will never deny you.” And all of them said the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa Jesus til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg denne natten, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
32Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
27Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg i natt. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
28Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
38Jesus svarte: Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, og forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
70Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
70Men han nektet for det foran dem alle og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
32Derfor: Hver den som bekjenner meg for mennesker, ham skal også jeg bekjenne for min Far i himmelen.
33Men den som fornekter meg for mennesker, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere forsikret en annen: Helt sikkert, denne var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
50Da forlot alle ham og flyktet.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sin ånd, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.
16Da sa Tomas, også kalt Tvillingen, til de andre disiplene: La oss gå vi også, så vi kan dø sammen med ham.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
19Dette sa han for å gi til kjenne med hvilken død han skulle ære Gud. Etter at han hadde sagt dette, sa han til ham: Følg meg.
24Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.