Markus 14:34
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og vak!
Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."
Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden; bli her og våk.
Og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.
Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
Han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
He said to them, "My soul is overwhelmed with sorrow to the point of death. Stay here and keep watch."
Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
Og han sagde til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager.
And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.
Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.
And he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death; stay here and watch.
Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
and sayde vnto the: My soule is very hevy even vnto the deeth tary here and watche.
& sayde vnto the: My soule is heuy eue vnto ye death: tary ye here and watch.
And saide vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie here, and watch.
And sayth vnto them: My soule is heauie, euen vnto the death, tarry ye here and watche.
And saith unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.›
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
and he saith to them, `Exceeding sorrowful is my soul -- to death; remain here, and watch.'
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he said to them, My soul is very sad, even to death: be here a little time, and keep watch.
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
He said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay alert.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: Så, klarte dere ikke å våke med meg én eneste time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Han gikk bort igjen for andre gang og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
44Så lot han dem være, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
35Han gikk et lite stykke frem, falt til jorden og ba at, om det var mulig, timen måtte gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Dere kan sove videre og hvile! Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
32De kom til et sted som heter Getsemane. Han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og han begynte å bli grepet av stor angst og uro.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
41Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg i natt. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk.
27Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over bekken Kedron. Der var det en hage, og dit gikk han og disiplene inn.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
36Våk derfor og be alltid, så dere må bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå fram for Menneskesønnen.
22Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,
23og de skal drepe ham, og den tredje dagen skal han bli reist opp igjen. Da ble de svært bedrøvet.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sin ånd, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.
7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.
35Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at det må skje slik?
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er.
22Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lama sabaktani?» — det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?