Matteus 26:22
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én begynte de å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de dypt bedrøvet, og én etter én sa til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
De ble meget bedrøvet og begynte, den ene etter den andre, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?
Og de ble svært triste og begynte å si til ham, en etter en: «Er det meg, Herre?»
Og de ble meget triste, og begynte hver av dem å spørre ham: Herre, er det meg?
De ble svært bedrøvede, og en etter en begynte å spørre ham: Herre, er det meg?
Og de ble meget bedrøvet og begynte hver enkelt av dem å si til ham: Herre, er det meg?
Da ble de meget bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: "Det er vel ikke meg, Herre?"
De ble meget bedrøvede, og begynte én etter én å si til ham: Herre, er det meg?
Disiplene ble dypt bedrøvet, og hver og en spurte: 'Herre, er det jeg?'
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
De ble dypt bedrøvet og begynte hver enkelt å si til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
They were very sorrowful and began to say to Him one after another, "Surely not I, Lord?"
Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
Og de bleve saare bedrøvede, og hver af dem begyndte at sige til ham: Herre! mon jeg er den?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
De ble dypt bedrøvet og begynte hver og en å spørre ham: Herre, er det meg?
And they were exceedingly sorrowful, and began every one of them to say to him, Lord, is it I?
De ble svært bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: "Det er vel ikke meg, Herre?"
Da ble de dypt bedrøvet, og en etter en begynte de å spørre ham: 'Det er vel ikke meg, Herre?'
De ble meget bedrøvet og begynte å si til ham, hver for seg: Er det meg, Herre?
Og de ble svært bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Er det meg, Herre?»
And they were excedinge sorowfull and beganne every one of the to saye vnto him: is it I master?
And they were exceadinge soroufull, and beganne euery one of them to saye vnto him: Syr, is it I?
And they were exceeding sorowfull, and began euery one of them to say vnto him, Is it I, Master?
And they were exceadyng sorowfull, and began euery one of them to say vn hym, Lorde is it I?
And they were exceeding sorrowful, and began every one of them to say unto him, Lord, is it I?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
And being grieved exceedingly, they began to say to him, each of them, `Is it I, Sir?'
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were exceeding sorrowful, and began to say unto him every one, Is it I, Lord?
And they were very said, and said to him, one by one, Is it I, Lord?
They were exceedingly sorrowful, and each began to ask him, "It isn't me, is it, Lord?"
They became greatly distressed and each one began to say to him,“Surely not I, Lord?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens de var til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham én etter én: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
20Han sa til dem: Det er en av de tolv, han som dypper i fatet sammen med meg.
21Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
20Da det ble kveld, satte han seg til bords med de tolv.
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: Én av dere kommer til å forråde meg.
23Han svarte: Den som dypper hånden sammen med meg i fatet, han er det som skal forråde meg.
24Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.
25Da tok Judas, han som forrådte ham, til orde og sa: Mester, er det meg? Han svarte: Du sier det.
21Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg på bordet.
22For Menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sin ånd, og han vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.
22Da så disiplene på hverandre, usikre på hvem han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: Herre, hvem er det?
26Jesus svarte: Det er han som jeg gir brødbiten til når jeg har dyppet den. Og da han hadde dyppet brødbiten, ga han den til Judas Iskariot, sønn av Simon.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli dypt bedrøvet og angstfull.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere. Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
46Reis dere, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste.
48Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og hold ham fast.
49Straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, mester! og kysset ham.
18Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men Skriften må oppfylles: «Den som spiser brød med meg, har løftet hælen mot meg.»
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem; han kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49Da de som var omkring ham, så hva som skulle skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
20Peter vendte seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter, han som også hadde lent seg mot Jesu bryst under måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikker bevoktning.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
16Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
17På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg, så du kan spise påskelammet?
18Han sa: Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; jeg vil holde påskemåltidet hos deg med disiplene mine.
28Ingen av dem som satt til bords, skjønte hvorfor han sa dette til ham.
31Da sa Jesus til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg denne natten, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.
4og sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det får du sørge for.'
1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til disiplene sine:
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
27Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt av meg i natt. For det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
27Og han tok begeret, takket, ga dem det og sa: Drikk alle av det;
62Og han gikk ut og gråt bittert.
23og de skal drepe ham, og den tredje dagen skal han bli reist opp igjen. Da ble de svært bedrøvet.