Dommernes bok 5:21
Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Min sjel, du har tråkket styrken ned.
Kisjon-elven rev dem bort, den eldgamle elven, Kisjon-elven. Min sjel, du har tråkket styrken ned.
Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft!
Kisjons bekk feide dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, med kraft!
Kisjons bekk rev dem med seg, den urgamle bekken, Kisjons bekk. Min sjel, tråkk frem med styrke!
Fra himmelen kjempet stjernene, og fra sine baner kjempet de mot Sisera.
Kisons elv skylte dem bort, den urgamle elven, elven Kison. Gå på, min sjel, med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, denne gamle elven, Kishon-elven. O min sjel, du har trådt ned mot fienden.
Kisjons bekk feide dem vekk, den urgamle bekk, Kisjons bekk; tramp, min sjel, med styrke.
Kisjons elv feide dem bort, den eldgamle elven, Kisjons elv. Min sjel, tramp med styrke.
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kishon-elven feide dem bort – den eldgamle elven Kishon. Å, min sjel, du har knust deres styrke!
Kishon-elven feide dem bort, den eldgamle elven, Kishon-elven. Min sjel, du har trampet ned styrke.
Kisonbekken sveipte dem bort, den urgamle bekk, Kisonbekken. Makt du, min sjel, fram med styrke!
The river Kishon swept them away, the ancient river, the river Kishon. March on, my soul, in strength!
Kison bekken skylte dem bort, den urgamle bekk, Kison bekken. Tramp, min sjel, med styrke!
Den Bæk Kison bortfeiede dem, de Gamles Bæk, den Bæk Kison; træd, min Sjæl, paa Styrke.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned.
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, you have trodden down strength.
Elven Kishon skylte dem bort, den eldgamle elven, elven Kishon. Min sjel, marsjer med kraft.
Kishon-elven sveipte dem bort, den eldgamle elven - Kishon-elven. Tramp på, min sjel, tramp i styrke!
Elven Kisjon skyllte dem bort, den gamle elven, elven Kisjon. Å, min sjel, fortsett med styrke.
Kison-elven tok dem vilt med seg, stanset deres flukt, Kison-elven. Gi ære, min sjel, til Herrens styrke!
The broke Cyson ouerwhelmed them, the broke Kedumim, yee the broke Cyson. My soule treade thou vpon the mightie.
The Riuer Kishon swepe them away, that ancient riuer the riuer Kishon. O my soule, thou hast marched valiantly.
The ryuer of Kison swept them away, that auncient ryuer the ryuer Kison: O my soule, thou hast marched valiauntly.
The river of Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. O my soul, thou hast trodden down strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The brook Kishon swept them away, The brook most ancient -- the brook Kishon. Thou dost tread down strength, O my soul!
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon swept them away, That ancient river, the river Kishon. O my soul, march on with strength.
The river Kishon took them violently away, stopping their flight, the river Kishon. Give praise, O my soul, to the strength of the Lord!
The river Kishon swept them away, that ancient river, the river Kishon. My soul, march on with strength.
The Kishon River carried them off; the river confronted them– the Kishon River. Step on the necks of the strong!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da ble hestehovene slått i stykker under stormløpet, under stormløpet fra deres mektige.
19Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Ta’anak ved Megiddos vann. De vant ingen vinning av sølv.
20Fra himmelen kjempet de; stjernene på sine baner kjempet mot Sisera.
7Så vil jeg lokke til deg, ved elven Kisjon, Sisera, hærføreren for Jabins hær, med vognene hans og hans store styrke, og jeg vil overgi ham i din hånd.
13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele folket som var med ham, fra Harosjet-Haggojim til elven Kisjon.
14Debora sa til Barak: Opp! For i dag har Herren gitt Sisera i din hånd. Går ikke Herren foran deg? Da rykket Barak ned fra Tabor-fjellet, med ti tusen mann etter seg.
15Og Herren slo Sisera med alle vognene og hele hæren med sverd for øynene på Barak. Da sprang Sisera ned av vognen og flyktet til fots.
16Men Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele Siseras hær falt for sverd; det var ikke en mann igjen.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.
9Gjør med dem som med midianittene, som med Sisera og Jabin ved bekken Kisjon;
4Da ville vannmassene ha oversvømt oss, strømmen ville ha gått over vår sjel.
5Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.
4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.
5Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein.
6Din høyre hånd, Herre, viser herlig kraft; din høyre hånd, Herre, har knust fienden.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
9Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
30Har de ikke hatt framgang? Har de ikke delt byttet: til hver mann en pike eller to; til Sisera et bytte av mangefargede tøyer, et bytte av mangefargede broderier, mangefargede broderier på begge sider, som passer til halsen på dem som tar byttet?
31Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre; men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?
19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.
14Derfor står det i Boken om Herrens kriger: Det han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene ved Arnon,
21Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
15Du lot kilden og strømmen bryte fram; du tørket ut mektige elver.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
5Om du har løpt med fotsoldater og de har gjort deg trett, hvordan kan du da kappes med hester? Og hvis du blir trett i et fredelig land som du stolte på, hvordan vil du da klare deg i Jordans flom, når den går over sine bredder?
8Var HERREN harm på elvene? Var din vrede mot elvene, din harme mot havet, siden du red på dine hester og dine frelsesvogner?
14De stormer mot meg som når en bred flom bryter fram; i ødeleggelsen velter de seg over meg.
23Slik kuet Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Og israelittene fikk stadig større overtak over Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde gjort ende på Jabin, kongen i Kanaan.
15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.
10Fjellene så deg og skalv; flommen av vann strømmet forbi. Dypet lot sin røst lyde og løftet sine hender høyt.
15Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De ble ikke stående, for Herren drev dem bort.
10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
39Jeg utryddet dem og slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
40For du har omgjordet meg med styrke til strid; dem som reiste seg mot meg, bøyde du under meg.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
11Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
5da la fienden forfølge min sjel og ta den; ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
3Da ropte israelittene til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år hadde han undertrykt israelittene hardt.
5De skal være som krigere som tramper sine fiender ned i gatens søle i striden. De skal kjempe, fordi Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli gjort til skamme.
11Ved vannhentingsstedene, fri for bueskytternes larm, skal de fortelle om Herrens rettferdige gjerninger, ja, om hans rettferd mot dem som bor i hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, du Abinoams sønn.