2 Mosebok 15:21

Norsk KJV Aug 2025

Og Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.
  • Dom 5:3 : 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
  • 1 Sam 18:7 : 7 Og kvinnene sang til hverandre mens de danset og sa: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen.
  • 2 Krøn 5:13 : 13 skjedde det at trompetblåserne og sangerne lød som én, for å la én lyd høres i lovprisning og takksigelse til Herren. Og da de løftet røsten med trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter og priste Herren og sa: «For han er god, hans miskunn varer evig», da ble huset fylt av en sky, Herrens hus.
  • Sal 24:7-9 : 7 Løft hodene deres, dere porter; løft dere, dere evige dører, så herlighetens konge kan dra inn. 8 Hvem er denne herlighetens konge? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid. 9 Løft hodene deres, dere porter; ja, løft dere, dere evige dører, så herlighetens konge kan dra inn. 10 Hvem er denne herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud – han er herlighetens konge. Sela.
  • Sal 134:1-3 : 1 Se, lov Herren, alle Herrens tjenere som står om natten i Herrens hus. 2 Løft hendene i helligdommen, og lov Herren. 3 Må Herren, som skapte himmel og jord, velsigne deg fra Sion.
  • Jes 5:1-9 : 1 Nå vil jeg synge for min kjære en sang om min elskedes vingård. Min kjære har en vingård på en meget fruktbar høyde. 2 Han gjerdet den inn, renset den for stein og plantet den med den edleste vinstokk. Han bygde også et tårn midt i den og laget en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård. 4 Hva mer var å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer? 5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet rundt den, og den skal bli beitet ned; jeg vil bryte ned muren rundt den, og den skal bli tråkket ned. 6 Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den. 7 For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop. 8 Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet! 9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal stå øde, store og vakre, uten innbyggere. 10 Ja, ti mål vinmark skal gi én bat, og utsæden av en homer skal gi en efa. 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, som blir værende til sent på kvelden til vinen brenner i dem! 12 Harpe og lyre, tamburin og fløyte og vin er i festene deres; men de bryr seg ikke om Herrens gjerning og akter ikke hans henders verk. 13 Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort. 14 Derfor har Dødsriket utvidet sitt svelg og åpnet munnen sin på vidt gap; der stiger deres herlighet ned, deres mengde og deres ståk, og alle som jubler. 15 Da blir den ringe bøyd, den mektige ydmyket, og de stoltes øyne blir senket. 16 Men Herren, hærskarenes Gud, blir opphøyd i dommen, og den hellige Gud helliges ved rettferd. 17 Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete. 18 Ve dem som drar skyld med tomhetens tau og synd som med et vogntau, 19 som sier: La ham skynde seg, la ham fremskynde sitt verk så vi får se det! La rådet fra Israels Hellige komme nær og komme, så vi får kjenne det! 20 Ve dem som kaller ondt godt og godt ondt, som setter mørke for lys og lys for mørke, som setter bittert for søtt og søtt for bittert! 21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke på seg selv! 22 Ve dem som er helter til å drikke vin, og tapre til å blande sterk drikk, 23 som frikjenner den skyldige for bestikkelser og tar rettferden fra den rettferdige! 24 Derfor, slik ilden fortærer halm, og flammen eter opp agnene, slik skal roten deres råtne, og blomsten deres virvle bort som støv, fordi de har forkastet loven til Herren, hærskarenes Gud, og foraktet ordet fra Israels Hellige. 25 Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut. 26 Han løfter et banner for folkeslag langt borte og plystrer dem til seg fra jordens ende. Se, de kommer i hast, fort. 27 Ingen blant dem er trett eller snubler, ingen blunder eller sover. Ingen belte løsnes om hoftene, og ingen sandalrem brister. 28 Pilene deres er skarpe, og alle buene spent. Hestenes hover er som flint, og hjulene som en virvelvind. 29 Deres brøl er som en løves, de brøler som unge løver; ja, de brøler, griper byttet og bærer det trygt bort, og ingen redder det. 30 Den dagen skal de brøle mot dem som havets brusen. Og ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; og lyset er formørket i himmelen over det.
  • Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod har du kjøpt oss fri for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hver nasjon.
  • Åp 7:10-12 : 10 Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. 11 Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud, 12 og sa: Amen! Lovprisningen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
  • Åp 15:3 : 3 Og de synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du de helliges Konge.
  • Åp 19:1-6 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren vår Gud. 2 For hans dommer er sanne og rettferdige; han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt horeri, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne. 3 Og igjen sa de: Halleluja! Og røyken hennes stiger opp i all evighet. 4 Og de tjuefire eldste og de fire livsvesenene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 5 Og en røst lød fra tronen: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store. 6 Og jeg hørte liksom lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, regjerer.
  • Åp 14:3 : 3 Og de sang noe som en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren og sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hest og rytter har han styrtet i havet.

    2Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil gjøre i stand en bolig for ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 84%

    19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.

    20Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden; og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og dans.

  • 77%

    4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.

    5Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein.

  • 15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.

  • 76%

    21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

    22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.

  • 75%

    25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

    26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.

    27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.

    28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.

    29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.

  • 4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, hvordan han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem, til denne dag,

  • 16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.

  • 11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 72%

    12Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.

    13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.

  • 72%

    9Egypterne forfulgte dem: alle Faraos hester og stridsvogner, hans ryttere og hans hær, og de tok dem igjen der de lå i leir ved havet, ved siden av Pi-Hahirot, midt imot Baal-Sefon.

    10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 15Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig.

  • 9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.

  • 6Han gjorde havet til tørt land; de gikk gjennom strømmen til fots. Der gledet vi oss i ham.

  • 8Med et pust fra dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.

  • 4For jeg førte deg opp fra landet Egypt og fridde deg ut av slavenes hus; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

  • 3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.

  • 13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.

  • 9Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien etter at dere kom ut av Egypt.

  • 22Deretter lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i Sjur-ørkenen; i tre dager gikk de i ørkenen uten å finne vann.

  • 14Derfor står det i Boken om Herrens kriger: Det han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene ved Arnon,

  • 6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet.

  • 22Da ble hestehovene slått i stykker under stormløpet, under stormløpet fra deres mektige.

  • 15Og Mirjam ble holdt utenfor leiren i sju dager, og folket dro ikke videre før Mirjam var tatt inn igjen.

  • 11Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; da egypterne forsøkte det, druknet de.

  • 69%

    12Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

    13Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

  • 15Herren skal fullstendig ødelegge havtungen ved Egypt, og med sin mektige vind skal han svinge hånden over elven, slå den i sju løp og la folk gå over tørrskodd.

  • 13Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll.

  • 10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?