Lukas 24:25
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.
Da sa han til dem: "Å, hvor uvettige dere er, og hvor trege dere er i hjertene til å tro på alt det som profetene har talt!"
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro på alt det profetene har sagt!
Og han sa til dem: Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det som profetene har talt!
Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Hvor uforstandige dere er, og hvordan dere er trege til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: «Dumme dere, så lite troende og så tålmodige med hjertet at dere ikke kan fatte alt det profetene har forutsagt:
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!
He said to them, "How foolish you are, and how slow to believe all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sagde til dem: O I Daarer og seenhjertede til at troe alt det, som Propheterne have sagt!
Then he said unto them, O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt!
Then he said to them, O foolish ones, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:
Han sa til dem: "Dårer, og trege i hjertet til å tro alt det profetene har talt!
Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
And he sayde vnto the: O foles and slowe of herte to beleve all yt the prophetes have spoken.
And he sayde vnto the: O ye fooles and slowe of hert to beleue all that the prophetes haue spoke?
Then he sayd vnto them, O fooles and slowe of heart to beleeue all that the Prophets haue spoken!
And he sayde vnto them: O fooles and slowe of heart, to beleue all that the prophetes haue spoken.
Then he said unto them, ‹O fools, and slow of heart to believe all that the prophets have spoken:›
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, `O inconsiderate and slow in heart, to believe on all that the prophets spake!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said unto them, O foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
And he said, O foolish men! how slow you are to give belief to what the prophets have said.
He said to them, "Foolish men, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
So he said to them,“You foolish people– how slow of heart to believe all that the prophets have spoken!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Måtte ikke Messias lide dette og deretter gå inn til sin herlighet?
27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem i alle skriftene det som var sagt om ham.
28De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
11Men det de sa, ble for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.
12Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge for seg selv. Så gikk han bort og undret seg for seg selv over det som hadde hendt.
13Og se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som heter Emmaus, omkring seksti stadier fra Jerusalem.
14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
15Mens de samtalte og drøftet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.
16Men øynene deres var hindret, så de ikke kjente ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
18Den ene, som het Kleopas, svarte: Er du den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
20og hvordan yppersteprestene og våre ledere overga ham til å bli dømt til døden, og de korsfestet ham.
21Vi hadde håpet at det var han som skulle forløse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden dette hendte.
22Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de også hadde sett engler i et syn, som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
44Han sa til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere da jeg ennå var hos dere: at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i salmene.
45Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.
46Og han sa til dem: Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han forsvant for øynene deres.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
34som sa: Herren er virkelig oppstanden og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
37Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvilstanker opp i hjertene deres?
39Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene sine.
41Men da de av bare glede ennå ikke kunne tro, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
4Mens de sto rådville og undret seg over dette, stod to menn hos dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
7da han sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og at han på den tredje dagen skulle stå opp igjen.
8Da husket de hans ord.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og alle de andre.
2Fem av dem var kloke, og fem var tåpelige.
3De tåpelige tok lampene, men tok ikke med seg olje.
25Se, jeg har sagt dere det på forhånd.
26Sier de da til dere: Se, han er i ørkenen! — så gå ikke ut. Se, han er i de hemmelige rommene! — tro det ikke.
21Han sa til dem: Hvordan kan det ha seg at dere ikke forstår?
8Og de tåpelige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er sloknet.
13Disse gikk også og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.
14Siden viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hjertenes hardhet, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var stått opp.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
23Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Der er han! — så tro det ikke.
24Noen trodde det som ble sagt, men andre trodde ikke.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?