Markus 14:4
Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Da ble noen harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Noen ble harme og sa seg imellom: Hvorfor dette sløseriet med salven?
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen av dem ble irriterte og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne dyre myrrhaen kastet bort?"
Og det var noen som hadde harme i seg selv og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Noen av dem som var til stede, ble sinte og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseri med salven?
Men noen ble harm og sa ved seg selv: Hvorfor ble denne spilde av oljen gjort?
Noen ble forarget og sa til seg selv: «Hvorfor gikk denne kostbare oljen til spille?»
Men noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
Noen i forsamlingen ble opprørte og sa: Hvorfor kaste bort en så dyrebar olje?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?»
Some of those present were indignant and said to one another, "Why this waste of the perfume?
Noen av de tilstedeværende ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne oljen kastet bort?»
Men der vare Nogle, som bleve vrede ved sig selv og sagde: Hvortil blev denne Salve spildt?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen der ble forarget og sa til seg selv, Hvorfor ble denne sløsingen med salven gjort?
And there were some who had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
Men noen blant dem ble forarget og sa: «Hvorfor har denne salven blitt sløst bort?
Noen av dem var sinte og sa til seg selv: «Hvorfor denne sløsingen med oljen?
Men noen ble opprørt og sa til hverandre: Hvorfor blev denne salven ødelagt?
Da ble noen av dem opprørt og sa til hverandre: Hvorfor denne sløsingen med oljen?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
And ther were some that were not content in them selves and sayde: what neded this waste of oyntment?
Then were there some, yt disdayned and sayde: Where to serueth this waist?
Therefore some disdained among themselues, and sayde, To what ende is this waste of oyntment?
And there were some, that had indignation within them selues, and sayde: what neded this waste of oyntment?
And there were some that had indignation within themselves, and said, Why was this waste of the ointment made?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
and there were certain much displeased within themselves, and saying, `For what hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, `saying', To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But there were some that had indignation among themselves, [saying], To what purpose hath this waste of the ointment been made?
But some of them were angry among themselves, saying, For what purpose has this oil been wasted?
But there were some who were indignant among themselves, saying, "Why has this ointment been wasted?
But some who were present indignantly said to one another,“Why this waste of expensive ointment?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom det til ham en kvinne med en alabasterkrukke med svært kostbar salve, og hun helte den over hodet hans mens han satt til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hvorfor denne sløsingen?
9Denne salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
2Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
3Han var i Betania i huset til Simon den spedalske. Mens han satt til bords, kom det en kvinne med en alabasterkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte den over hodet hans.
3Da tok Maria et pund ekte, meget kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det til min gravferd.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
2(Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke noe kyss. Men helt siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Mitt hode salvet du ikke med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve.
29Noen tenkte nemlig, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
5Da noen talte om templet, hvordan det var pyntet med vakre steiner og gaver, sa han:
24Da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.
41Da de ti hørte dette, ble de forarget på Jakob og Johannes.
28Alle i synagogen, da de hørte dette, ble fylt av harme.
23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
24Det ble også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
30Noen av prestesønnene laget salven av krydderne.
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så det underfulle han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de svært forarget.
37Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også gjort så denne ikke døde?
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
29De som gikk forbi, spottet ham; de ristet på hodet og sa: «Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
15De kom så til Jerusalem. Han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet. Han veltet bordene til pengevekslerne og setene til dem som solgte duer,
16og han tillot ikke at noen bar et kar gjennom tempelet.
43Han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har lagt mer enn alle dem som har gitt i tempelkisten.
16Og til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til et marked.»
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og hånte ham.
1Han så opp og la merke til at de rike la gavene sine i tempelkisten.
45Så gikk han inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og dem som kjøpte der,
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette?
3Da sa noen av de skriftlærde ved seg selv: Denne mannen spotter Gud.