Markus 14:5
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
Denne salven kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de gikk hardt ut mot henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom det til ham en kvinne med en alabasterkrukke med svært kostbar salve, og hun helte den over hodet hans mens han satt til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hvorfor denne sløsingen?
9Denne salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det til min gravferd.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg, så skal jeg utlevere ham til dere? De ble enige med ham om tretti sølvpenger.
2Men de sa: Ikke på høytidsdagen, for at det ikke skal bli oppstyr i folket.
3Han var i Betania i huset til Simon den spedalske. Mens han satt til bords, kom det en kvinne med en alabasterkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt krukken og helte den over hodet hans.
4Noen ble forarget og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
3Da tok Maria et pund ekte, meget kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, sønn av Simon, han som skulle forråde ham:
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus: La henne være! Dette har hun spart til dagen for min begravelse.
8For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
2(Det var den Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
29Noen tenkte nemlig, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden, eller at han skulle gi noe til de fattige.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i tempelkisten. Mange rike la i mye.
42Da kom det en fattig enke og la i to skjerv, som blir en kvadrans.
43Han kalte til seg disiplene sine og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har lagt mer enn alle dem som har gitt i tempelkisten.
44For de ga alle av sin overflod, men hun ga, av sin fattigdom, alt hun hadde, alt hun hadde å leve av.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke noe kyss. Men helt siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Mitt hode salvet du ikke med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve.
1Han så opp og la merke til at de rike la gavene sine i tempelkisten.
2Og han så også en fattig enke legge i to småmynter.
3Han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken la i mer enn alle de andre.
4For alle disse ga av sin overflod til offergavene for Gud, men hun ga av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
5Da noen talte om templet, hvordan det var pyntet med vakre steiner og gaver, sa han:
11Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, prisen for ham som ble verdsatt, han som Israels barn satte verd på,'
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og hånte ham.
5De ble glade og lovte å gi ham penger.
40Men Marta var opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort til ham og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
13Da sa Herren til meg: Kast det til pottemakeren – en staselig pris som jeg ble verdsatt til av dem! Jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
46Da han fant en meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den.
43Jesus svarte dem: Murre ikke dere imellom.