Matteus 20:11
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Og da de hadde fått den, knurret de mot husbonden
Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
Da de mottok den, klaget de på husbonden
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
When they received it, they began to grumble against the landowner.
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde.
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de mottok det, murret de mot husets herre,
And when they had received it, they grumbled against the master of the house,
Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
Da de fikk det, murret de mot husbonden,
Og da de fikk den, protesterte de mot husholderen.
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they had receaved it they murmured agaynst the good man of the housse
And whan they had receaued it, they murmured agaynst the housholder,
And when they had receiued it, they murmured against the master of the house,
And when they had receaued it, they murmured against the good man of the house,
‹And when they had received› [it], ‹they murmured against the goodman of the house,›
When they received it, they murmured against the master of the household,
and having received `it', they were murmuring against the householder, saying,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they got it, they made a protest against the master of the house,
When they received it, they murmured against the master of the household,
When they received it, they began to complain against the landowner,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.
6Ved den ellevte timen gikk han ut igjen og fant noen som sto der uten arbeid, og han sier til dem: Hvorfor står dere her arbeidsløse hele dagen?
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
9Og da de kom som var blitt leid ved den ellevte timen, fikk hver en denar.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og hete.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
12Så sendte han en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
24Da de ti hørte det, ble de harme på de to brødrene.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
5Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
41Da de ti hørte dette, ble de forarget på Jakob og Johannes.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
7Men forpakterne sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
43Jesus svarte dem: Murre ikke dere imellom.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.