Lukas 19:25
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund!’
De sa til ham: Herre, han har jo ti pund!
Og de sa til ham: «Herre, han har ti pund.»
(De sa til ham: "Herre, han har ti miner.")
Og de sa til ham: «Herre, han har ti miner.»
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
(De sa til ham: 'Herre, han har ti pund.')
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
Og de svarte: 'Herre, han har ti pund.'
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
(They said to him, 'Master, he already has ten minas!')
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
— og de sagde til ham: Herre! han haver ti Pund; —
(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)
('Herre, han har ti pund,' sa de.)
And they said to him, Lord, he has ten pounds.
De sa til ham: 'Herre, han har ti miner!'
(De sa til ham: Herre, han har ti pund.)
De sa til ham: Herre, han har ti pund.
De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
And they sayde vnto him: Syr, he hath ten pounde already.
(And they sayd vnto him, Lord, hee hath ten pieces.)
And they sayde vnto hym: Lorde he hath ten peeces.
‹(And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.)›
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
(and they said to him, Sir, he hath ten pounds) --
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they said unto him, Lord, he hath ten pounds.
And they say to him, Lord, he has ten pounds.
"They said to him, 'Lord, he has ten minas!'
But they said to him,‘Sir, he has ten minas already!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
17Han sa til ham: Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.
19Han sa også til ham: Du skal være over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, hver etter hans evne. Så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, du overlot meg to talenter; se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
9Og da de kom som var blitt leid ved den ellevte timen, fikk hver en denar.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
37Han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
25Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.