Lukas 20:25
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
Da sa han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.
Og han sa til dem: "Gi derfor keiserens det som er keiserens, og Guds det som er Guds."
Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud.
Han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Han sa til dem: Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.
Han sa til dem: "Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud."
Han sa til dem: Gi derfor keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
Da sa han til dem: Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.
He said to them, 'Then give back to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.'
Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”
Men han sagde til dem: Giver derfor Keiseren det, Keiserens er, og Gud det, Guds er.
And he said unto them, Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.
Og han sa til dem: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he said to them, Render therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.
Han sa til dem: "Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds."
Og han sa til dem: 'Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.'
Da sa han til dem: Gi da til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.
Da sa han: Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.
And he sayde vnto them: Geve then vnto Cesar that which belongeth vnto Cesar: and to God that which pertayneth to God.
Then sayde he vnto them: Geue the vnto the Emperoure, that which is the Emperours: & vnto God, that which is Gods.
Then he sayd vnto them, Giue then vnto Cesar the things which are Cesars, and to God those which are Gods.
And he sayde vnto them: Geue then vnto Caesar, the thynges which belong vnto Caesar, and to God the thynges that perteyne vnto God.
And he said unto them, ‹Render therefore unto Caesar the things which be Caesar's, and unto God the things which be God's.›
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
and he said to them, `Give back, therefore, the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;'
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said unto them, Then render unto Caesar the things that are Caesar's, and unto God the things that are God's.
And he said, Then give to Caesar the things which are Caesar's, and to God the things which are God's.
He said to them, "Then give to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."
So he said to them,“Then give to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
17Si oss derfor: Hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?
18Men Jesus skjønte ondskapen deres og sa: Hvorfor setter dere meg på prøve, hyklere?
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
20Han sa til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
21De sa: Keiserens. Da sa han til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.
22Da de hørte dette, undret de seg. De lot ham være og gikk sin vei.
13De sendte noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.
14Da de kom, sa de til ham: Mester, vi vet at du er sann og ikke bryr deg om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei etter sannheten. Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?
15Skal vi betale eller ikke? Men han, som kjente deres hykleri, sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom med en denar, så jeg kan se den.
16De brakte den. Han sier til dem: Hvem sitt bilde og hvilken påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
21De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, at du ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: Hvorfor setter dere meg på prøve?
24Vis meg en denar. Hvilket bilde og hvilken påskrift har den? De svarte: Keiserens.
26Og de klarte ikke å gripe ham på ord foran folket; de undret seg over svaret hans og tidde.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: Betaler ikke mesteren deres tempelskatten?
25Han sa: Ja. Da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Av hvem tar jordens konger toll eller skatt? Av sine egne sønner eller av fremmede?
2De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forleder folket, og at han forbyr å betale skatt til keiseren og sier at han selv er Messias, en konge.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
2Og de sa til ham: Si oss, ved hvilken fullmakt gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?
3Han svarte og sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting; svar meg:
6Derfor betaler dere også skatt; for de er Guds tjenere, som nettopp har dette som sin oppgave.
7Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, avgift til den som skal ha avgift, respekt til den som skal ha respekt, ære til den som skal ha ære.
13Han sa til dem: Krev ikke mer enn det som er fastsatt for dere.
8Da sa Jesus til dem: Heller ikke sier jeg dere ved hvilken fullmakt jeg gjør disse tingene.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok og ta opp den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.
24Ingen kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
13Ingen tjener kan tjene to herrer; han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
27Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
23Da han var kommet inn i tempelet og lærte, kom yppersteprestene og folkets eldste bort til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
24Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Hvis dere svarer meg på den, skal også jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: Hvis du lar denne mannen gå, er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.
45Mens alt folket hørte på, sa han til disiplene sine:
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper slett ikke ut derfra før du har betalt den siste skjerv.
28og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre dette?
29Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere én ting. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
1Da talte Jesus til folkemengden og til disiplene sine:
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg til deg?
33Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt. Hedre din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»
25Han sa til dem: Kongene blant hedningene hersker over dem, og de som har myndighet over dem, kalles velgjørere.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus svarte: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.