Markus 15:6
Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
Til høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ba om.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri en fange, den de ba om.
Til høytiden pleide han å gi dem fri én fange, den de ba om.
Ved høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ba om.
Nå ved høytiden pleide han å frigjøre en fange for dem, hvem de ønsket.
Men ved høytiden pleide han å løse en fange for dem, den de ønsket.
Nå ved festtiden pleide han å løslate en fange for dem, hvem de ønsket.
Hver høytid pleide Pilatus å løslate en fange for dem, hvem de enn ba om.
Men ved høytiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de enn ønsket.
Under høytiden pleide han å gi dem en fange fri, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi en fange fri, en som folket ønsket.
Ved denne høytiden frigitte han en fange for dem, den de ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide han å gi dem fri én fange, hvem de selv ønsket.
Ved høytiden pleide Pilatus å gi folket fri en fange, den de ba om.
At the festival, Pilate used to release to the people one prisoner whom they requested.
Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
Men han pleiede at give dem een Fange løs om Høitiden, hvilken de begjærede.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Under høytiden hadde han for vane å løslate en fange for folket, den de ønsket.
Now at that feast he released to them one prisoner, whomever they desired.
Nå var det slik at han pleide å frigi en fange for dem ved høytiden, en de ba om.
Ved hver høytid pleide han å gi en fange fri, den de ønsket.
Hver høytid pleide han å sette fri en fange for dem, den de ba om.
Hver høytid pleide han å gi dem en fange fri som de ba om.
Now at that feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
At that feast Pilate was wont to delivre at their pleasure a presoner: whomsoever they wolde desyre.
At that feast of Easter he was wonte to delyuer vnto them a presoner, whom so euer they wolde desyre.
Nowe at the feast, Pilate did deliuer a prisoner vnto them, whomesoeuer they woulde desire.
At that feast, Pilate dyd delyuer vnto them a prisoner, whomsoeuer they woulde desire.
Now at [that] feast he released unto them one prisoner, whomsoever they desired.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
And at every feast he was releasing to them one prisoner, whomsoever they were asking;
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast he used to release unto them one prisoner, whom they asked of him.
Now at the feast every year he let one prisoner go free at their request.
Now at the feast he used to release to them one prisoner, whom they asked of him.
Jesus and Barabbas During the feast it was customary to release one prisoner to the people, whomever they requested.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, den de ønsket.
16De hadde da en beryktet fange som het Barabbas.
17Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?'
18Han visste nemlig at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
7Det var en som het Barabbas, som satt fengslet sammen med opprørere; de hadde begått mord i opprøret.
8Folkemengden kom fram og begynte, med høye rop, å be Pilatus gjøre som han pleide for dem.
9Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?»
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet noen skyld hos denne mannen i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham, og se, det er ikke gjort noe mot ham som fortjener døden.
16Derfor vil jeg straffe ham og løslate ham.
17Han måtte nemlig etter sedvane løslate én for dem ved høytiden.
18Da ropte de alle som én: Bort med denne mannen, og løslat Barabbas for oss!
19Barabbas var kastet i fengsel for et opprør som var gjort i byen, og for drap.
20Pilatus talte igjen til dem, for han ville løslate Jesus.
21Men de ropte: Korsfest ham! Korsfest ham!
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han gjort? Jeg finner ingen dødsgrunn hos ham. Derfor vil jeg straffe ham og så løslate ham.
39Men dere har den skikken at jeg skal løslate én for dere til påsken. Vil dere da at jeg skal løslate for dere jødenes konge?
40Da ropte de alle igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
24Da avsa Pilatus dom, at det skulle bli som de krevde.
25Han løslot den som var kastet i fengsel for opprør og drap, han som de ba om; men Jesus overlot han til deres vilje.
20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept.
21Stattholderen tok til orde og sa til dem: 'Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.'
22Pilatus sier til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus?' De svarte alle: 'La ham bli korsfestet!'
23Han sa: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'La ham bli korsfestet!'
11Men øversteprestene hisset opp folket til heller å be om at Barabbas skulle løslates for dem.
12Pilatus tok igjen til orde og sa: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
13De ropte igjen: «Korsfest ham!»
14Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»
15Pilatus ville gjøre folket til lags; han løslot derfor Barabbas for dem, og etter å ha latt Jesus piske, overga han ham til å bli korsfestet.
16Soldatene førte ham bort inn i residensen, som kalles pretoriet, og de kalte sammen hele vaktstyrken.
26Da løslot han Barabbas for dem; men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
27Deretter tok stattholderens soldater Jesus med inn i residensen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
10Da sier Pilatus til ham: Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har myndighet til å korsfeste deg og myndighet til å løslate deg?
11Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg hvis den ikke var gitt deg ovenfra; derfor har han som overleverte meg til deg, større synd.
12Fra da av forsøkte Pilatus å løslate ham, men jødene ropte: Hvis du lar denne mannen gå, er du ikke keiserens venn; hver den som gjør seg selv til konge, taler mot keiseren.
13Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på et sted som kalles den brolagte plassen, på hebraisk Gabbata.
14Det var beredelsesdagen for påsken, og omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se, deres konge!
15Men de ropte: Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste deres konge? Øversteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.
16Da overgav han ham til dem for at han skulle korsfestes. De tok så Jesus og førte ham bort.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
30De svarte: Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
31Da sa Pilatus til dem: Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov. Jødene sa til ham: Det er ikke tillatt for oss å henrette noen.
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.
4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Se hvor mye de vitner mot deg.»
5Men Jesus svarte fortsatt ikke noe, så Pilatus undret seg.
4Da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver med fire soldater, for å passe på ham. Han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
1Tidlig om morgenen holdt øversteprestene rådslagning med de eldste og de skriftlærde og hele rådet; de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»
6De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.