4 Mosebok 16:31
Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem.
Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
Og da han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem,
Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.
Og det skjedde, da han fikk talt disse ordene, at jorden revnet under dem:
Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde talt disse ordene, revnet jorden under dem,
As soon as he finished speaking all these words, the ground beneath them split apart.
Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale alle disse Ord, da revnede Jorden, som var under dem.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem delte seg i to.
And it came to pass, when he had finished speaking all these words, that the ground split apart that was under them.
Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem;
Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem,
Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Mens disse ordene var på hans lepper, delte jorden seg under dem.
And as soone as he had made an ende of speakynge all these wordes the grounde cloue asunder that was vnder the
And wha he had spoke out all these wordes, ye groude cloue asunder vnder the,
And assoone as he had made an ende of speaking all these wordes, euen the ground claue asunder that was vnder them,
And assoone as he had made an ende of speaking al these wordes, the ground cloue asunder that was vnder them:
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that [was] under them:
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
And it cometh to pass at his finishing speaking all these words, that the ground which `is' under them cleaveth,
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And while these words were on his lips, the earth under them was parted in two;
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
When he had finished speaking all these words, the ground that was under them split open,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres og alle mennene som hørte til Korah, og all deres eiendom.
33De og alt som hørte dem til, fór levende ned i dypet, jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt iblant menigheten.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!
35Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
36Herren talte til Moses og sa:
29Dersom disse mennene dør på samme måte som folk flest, eller rammes slik alle mennesker rammes, da har ikke Herren sendt meg.
30Men dersom Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som hører dem til, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var den samme Datan og Abiram som var velkjent i forsamlingen, og som satte seg opp mot Moses og Aron i lag med Kora, da de satte seg opp mot Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
11Men Koras sønner døde ikke.
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,
6og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husfolket deres og teltene deres og alt som var i deres eie, midt blant hele Israel.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams følge.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
22Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
23Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten: Gå bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram.
25Moses sto opp og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder.
27Så trakk de seg bort fra området rundt Korahs, Datans og Abirams telt på alle kanter. Og Datan og Abiram kom ut og sto i døren til teltene sine, sammen med konene sine, sønnene og de små barna.
12Du rakte ut din høyre hånd, så slukte jorden dem.
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron.
8Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levis sønner!
4Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden.
49De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i saken med Korah.
19Jorden er fullstendig brutt ned, jorden er helt oppløst, jorden rystes voldsomt.
18Det kom røster, tordener og lyn. Og det ble et stort jordskjelv, slikt som ikke har vært siden mennesker fantes på jorden – så mektig et jordskjelv og så stort.
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, fikk med seg noen menn.
16Se, det var disse som på Bileams råd førte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så det kom en plage over Herrens menighet.
6De måtte bo i dalenes kløfter, i jordhuler og i klippene.
37de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
15Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten.
17Da blir Herrens vrede tent mot dere, og han lukker himmelen så det ikke kommer regn, og landet ikke bærer sin frukt, og dere snart går til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
16De ble rykket bort før tiden, deres grunnvoll ble skylt bort av en flom.
5Dypet dekket dem; de sank til bunns som en stein.
5Jorden gir brød, men under den blir den omgravd som av ild.
23at hele landet er svovel og salt og brann; det blir ikke sådd der og det bærer ikke, og intet gress vokser der – som omstyrtelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble blottlagt ved Herrens trussel, ved pustens storm fra hans nesebor.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
29Men den samme dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.