4 Mosebok 14:37
de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
de mennene som brakte den onde omtalen om landet, døde av plage for HERRENs ansikt.
de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren.
de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.
de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
de mennene som førte fram det onde ordet om landet, døde av en plage for Herren.
those men who spread the bad report about the land were struck down by a plague before the LORD.
de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
ja de Mænd, som havde udført ondt Rygte om Landet, de døde i den Plage for Herrens Ansigt.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.
disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren.
selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
dyed for their bryngenge vp that euell slaunder apon it and were plaged before the Lorde.
that it was euell.
Euen those men that did bring vp that vile slander vpon the land, shall die by a plague before the Lorde.
Euen those men that dyd bryng vp that sclaunder vpon it as though it had ben euill, dyed in a great plague before the Lorde.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
even the men bringing out an evil account of the land die by the plague before Jehovah;
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
Those same men who said evil of the land, came to their death by disease before the Lord.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
those men who produced the evil report about the land, died by the plague before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.
35Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live.
39Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt.
49De som døde av pesten, var fjorten tusen sju hundre, i tillegg til dem som døde i saken med Korah.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
30sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.
6Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet i landet, rev klærne sine i stykker
7og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land.
32De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, var folk av stor vekst.
9Og de som døde i pesten, var tjuefire tusen.
10Herren talte til Moses og sa:
35Sannelig, ingen av mennene i denne onde slekten skal få se det gode landet som jeg sverget å gi fedrene deres,
36uten Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det, og til ham vil jeg gi det landet han har trådd på, og til hans barn, fordi han helhjertet har fulgt Herren.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.
16Se, det var disse som på Bileams råd førte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så det kom en plage over Herrens menighet.
15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si:
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.
14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.
15For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har fullt og helt fulgt Herren.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
33De og alt som hørte dem til, fór levende ned i dypet, jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt iblant menigheten.
6Da kom mennene fra Juda til Josva i Gilgal. Og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med en melding etter min overbevisning.
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgenen og til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beersjeba døde sytti tusen menn av folket.
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
29Dersom disse mennene dør på samme måte som folk flest, eller rammes slik alle mennesker rammes, da har ikke Herren sendt meg.
30Men dersom Herren gjør noe nytt, og jorden åpner sin munn og sluker dem med alt som hører dem til, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har krenket Herren.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
10Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!