4 Mosebok 22:30
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eslet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på helt til i dag, fra du fikk meg? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din, som du har ridd på helt til denne dagen? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Eselinnen sa til Bileam: Er jeg ikke eselinnen din som du har ridd på helt siden du begynte til denne dag? Har jeg noen gang vært vant til å gjøre slik mot deg? Han svarte: Nei.
Og eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på helt siden jeg ble ditt til denne dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: 'Er jeg ikke ditt esel, som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang behandlet deg slik?' Han svarte: 'Nei.'
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke eselet ditt, som du har ridd på fra den dagen du fikk meg til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
Og eselet sa til Balaam: Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på siden jeg ble din, til denne dag? Har jeg noen gang vært kjent for å gjøre dette mot deg? Og han sa: Nei.
Eselet sa til Bileam: Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på fra den dag du eide meg til nå? Har jeg noen gang gjort slik mot deg før? Han svarte: Nei.
Eselet sa til Bileam: "Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på fra første stund til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Da åpnet Herren Balmams øyne, og han så Herrens engel stående på veien med sverdet trukket i hånden. Han bøyde hodet og falt djupt på bakken.
Eselet sa til Bileam, «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på hele ditt liv, frem til i dag? Har jeg noen gang pleid å gjøre slik mot deg?» Og han sa, «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på hele tiden til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
The donkey said to Balaam, 'Am I not your own donkey, which you have always ridden, to this very day? Have I been in the habit of doing this to you?' 'No,' he replied.
Da sagde Aseninden til Bileam: Er jeg ikke din Aseninde, som du haver redet paa, siden du blev (min Herre), indtil denne Dag? pleiede jeg nogensinde at gjøre saaledes imod dig? og han sagde: Nei.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since I was thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
Eslet sa til Bileam: «Er jeg ikke ditt esel som du har ridd på fra den dagen jeg ble din til i dag? Har jeg noen gang gjort slik mot deg?» Han svarte: «Nei.»
And the donkey said to Balaam, Am I not your donkey, upon which you have ridden ever since I became yours until this day? Was I ever accustomed to do so to you? And he said, No.
Eslet sa til Bileam: "Er jeg ikke ditt esel, som du har ridd på hele livet ditt til i dag? Har jeg pleid å gjøre slik mot deg?" Og han svarte: "Nei."
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på til i dag? Har jeg noen gang gjort slikt mot deg før?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel, som du har ridd på fra den dag jeg ble din til i dag? Har jeg noensinne gjort slik mot deg?» Han sa: «Nei.»
Eselet sa til Bileam: Er ikke jeg ditt esel som du har ridd på hele ditt liv til denne dag? Har jeg noen gang handlet slik mot deg før? Han svarte: Nei.
And the asse sayed vnto Balam: am not I thyne asse whiche thou hast rydden vppon sence thou wast borne vnto this daye? Was I euer wont to do so vnto the? And he sayed nay.
The Asse sayde vnto Balaam: Am not I thine Asse, which thou hast rydden vpon in yi tyme vnto this daye? Was I euer wonte to do so vnto the? He sayde: No.
And the asse saide vnto Balaam, Am not I thine asse, which thou hast ridden vpon since thy first time vnto this day? haue I vsed at any time to doe thus vnto thee? Who said, Nay.
And the asse sayd vnto Balaam: Am not I thine asse, whiche thou hast rydden vpon since the first tyme vnto this day? Was I euer wont to do so vnto thee? He sayde, nay.
And the ass said unto Balaam, [Am] not I thine ass, upon which thou hast ridden ever since [I was] thine unto this day? was I ever wont to do so unto thee? And he said, Nay.
The donkey said to Balaam, Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? was I ever wont to do so to you? and he said, No.
and the ass saith unto Balaam, `Am not I thine ass, upon which thou hast ridden since `I was' thine unto this day? have I at all been accustomed to do to thee thus?' and he saith, `No.'
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said unto Balaam, Am not I thine ass, upon which thou hast ridden all thy life long unto this day? was I ever wont to do so unto thee? and he said, Nay.
And the ass said to Balaam, Am I not your ass upon which you have gone all your life till this day? and have I ever done this to you before? And he said, No.
The donkey said to Balaam, "Am I not your donkey, on which you have ridden all your life long to this day? Was I ever in the habit of doing so to you?" He said, "No."
The donkey said to Balaam,“Am I not your donkey that you have ridden ever since I was yours until this day? Have I ever attempted to treat you this way?” And he said,“No.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For jeg vil vise deg stor ære og gjøre alt du ber meg om. Kom derfor, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå ut over Herrens, min Guds, ord – verken gjøre mindre eller mer.
19Men bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva Herren mer vil si meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene kommer for å kalle på deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
21Bileam sto opp om morgenen, salte eslet sitt og dro av sted med Moabs fyrster.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro. Herrens engel stilte seg i veien som en motstander mot ham. Bileam red på eslet, og de to tjenerne hans var med ham.
23Eslet fikk øye på Herrens engel som sto på veien med draget sverd i hånden. Eslet vek av fra veien og gikk ut på marken. Da slo Bileam eslet for å få det tilbake på veien.
24Men Herrens engel stilte seg på en sti mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre.
25Da eslet så Herrens engel, trengte det seg inn mot muren og knuste foten til Bileam mot muren. Han slo det igjen.
26Herrens engel gikk lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge verken til høyre eller til venstre.
27Da eslet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Bileam ble brennende sint og slo eslet med en stav.
28Da åpnet Herren eslets munn, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg siden du har slått meg disse tre gangene?
29Bileam sa til eslet: Fordi du har gjort narr av meg! Hadde jeg bare hatt et sverd i hånden, skulle jeg ha drept deg nå.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
32Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du slått eslet ditt disse tre gangene? Se, jeg gikk ut for å stå deg imot, fordi veien din er vrang for meg.
33Eslet så meg og vek unna for meg disse tre gangene. Hadde det ikke veket unna, ville jeg nå ha drept deg, men latt eslet leve.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men hvis dette misliker deg, skal jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
16men han ble refset for sin misgjerning: et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profetens galskap.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
13Om Balak gav meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover Herrens ord, verken gjøre godt eller ondt av eget hode; bare det Herren sier, det vil jeg tale.
25Da sa Balak til Bileam: Verken forbann dem eller velsign dem!
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det HERREN taler, det må jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, vær så snill, jeg vil føre deg til et annet sted. Kanskje det vil behage Gud at du kan forbande dem for meg derfra.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg lot deg komme for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem helt og fullt.
12Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
27Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Og de salte det opp.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med iver jeg sendte bud for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg da ikke i stand til å hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg er kommet til deg. Har jeg nå makt til å si noe som helst? Det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Så salte de eselet for ham, og han red av sted.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene som er hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt:
16HERREN møtte Bileam, la et ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak og si dette.
17Da han kom til ham, sto han der ved brennofferet sitt, og Moabs fyrster var sammen med ham. Balak sa til ham: Hva har HERREN talt?
18Da begynte han sin tale og sa: Stå opp, Balak, og hør! Lytt til meg, du Sippors sønn.
25Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid mot Israel eller kjempet mot dem?
15Han tok igjen til orde og sa: Bileam, Beors sønn, sier, og mannen med åpne øyne sier:
3Han tok til orde og sa: Bileam, Beors sønn, sier, og mannen med åpne øyne sier:
5Da la HERREN et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
12Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbande folket, for de er velsignet.
13Bileam sto tidlig opp om morgenen og sa til Balaks fyrster: Dra hjem til landet deres, for Herren nekter å gi meg tillatelse til å gå med dere.
14Moabs fyrster brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å komme med oss.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
41Neste dag tok Balak Bileam med seg opp til de høye offerstedene for Baal, så han derfra kunne se den ytterste delen av folket.
7Da begynte han sin tale og sa: Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og fordøm Israel.
23Etter at han hadde spist og drukket, salte han opp eselet for ham – for profeten som han hadde brakt tilbake.
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt og helt disse tre gangene!