4 Mosebok 22:12
Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbande folket, for de er velsignet.
Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbande folket, for de er velsignet.
Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Og Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Gud sa til Bileam: 'Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.'
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Og Gud sa til Balaam: Du skal ikke dra med dem; du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.
Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
Men Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."
Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Balaam: «Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
But God said to Balaam, 'Do not go with them. You must not curse the people, for they are blessed.'
Men Gud sa til Bileam: 'Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.'
Og Gud sagde til Bileam: Du skal ikke gaae med dem; du skal ikke forbande Folket, thi det er velsignet.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people: for they are blessed.
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
And God said to Balaam, You shall not go with them; you shall not curse the people: for they are blessed.
Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.
And god sayed vnto Balam: thou shalt not goo with them nether curse the people for they are blessed.
But God sayde vnto Balaam: Go not with them, & curse not that people, for they are blessed.
And God said vnto Balaam, Go not thou with them, neither curse the people, for they are blessed.
And God said vnto Balaam: Go not thou with them, neither curse the people: for they are blessed.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people: for they [are] blessed.
God said to Balaam, You shall not go with them; you shall not curse the people; for they are blessed.
and God saith unto Balaam, `Thou dost not go with them; thou dost not curse the people; for it `is' blessed.'
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people; for they are blessed.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people; for they are blessed.
And God said to Balaam, You are not to go with them, or put a curse on this people, for they have my blessing.
God said to Balaam, "You shall not go with them. You shall not curse the people; for they are blessed."
But God said to Balaam,“You must not go with them; you must not curse the people, for they are blessed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa Balak til Bileam: Verken forbann dem eller velsign dem!
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det HERREN taler, det må jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, vær så snill, jeg vil føre deg til et annet sted. Kanskje det vil behage Gud at du kan forbande dem for meg derfra.
13Bileam sto tidlig opp om morgenen og sa til Balaks fyrster: Dra hjem til landet deres, for Herren nekter å gi meg tillatelse til å gå med dere.
14Moabs fyrster brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å komme med oss.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg lot deg komme for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem helt og fullt.
12Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, vær så snill, med meg til et annet sted, hvor du kan se dem. Der skal du bare se utkanten av dem, du får ikke se dem alle. Forbann dem for meg derfra.
4Fordi de ikke møtte dere med brød og vann underveis da dere kom ut av Egypt, og fordi de leide mot deg Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia, til å forbande deg.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; Herren din Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsket deg.
6Du skal ikke søke deres fred eller deres fremgang alle dine dager, for alltid.
5Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven i landet til hans folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
6Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
7Moabs eldste og Midians eldste dro av sted med spådomslønn i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
8Han sa til dem: Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar igjen, slik Herren taler til meg. Moabs fyrster ble hos Bileam.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene som er hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt:
11Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam med Balaks fyrster.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: La ingenting, jeg ber deg, hindre deg fra å komme til meg.
17For jeg vil vise deg stor ære og gjøre alt du ber meg om. Kom derfor, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå ut over Herrens, min Guds, ord – verken gjøre mindre eller mer.
19Men bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva Herren mer vil si meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene kommer for å kalle på deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
7Da begynte han sin tale og sa: Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og fordøm Israel.
8Hvordan kan jeg forbande den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den HERREN ikke har fordømt?
2Fordi de ikke møtte israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for at han skulle forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
1Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet blikket og så Israel bo i sine telt, ordnet etter sine stammer; da kom Guds Ånd over ham.
9Han la seg ned som en løve, ja, som en stor løve. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet være den som forbanner deg.
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt og helt disse tre gangene!
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
13Om Balak gav meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover Herrens ord, verken gjøre godt eller ondt av eget hode; bare det Herren sier, det vil jeg tale.
9Da sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, fram og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte til seg Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
16HERREN møtte Bileam, la et ord i hans munn og sa: Gå tilbake til Balak og si dette.
17Da han kom til ham, sto han der ved brennofferet sitt, og Moabs fyrster var sammen med ham. Balak sa til ham: Hva har HERREN talt?
5Da la HERREN et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
41Neste dag tok Balak Bileam med seg opp til de høye offerstedene for Baal, så han derfra kunne se den ytterste delen av folket.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med iver jeg sendte bud for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg da ikke i stand til å hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg er kommet til deg. Har jeg nå makt til å si noe som helst? Det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.
39Bileam gikk med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
3Bileam sa til Balak: Bli stående ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje HERREN kommer meg i møte. Det han lar meg se, skal jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en høyde.
25Så sto Bileam opp og dro og vendte tilbake til sitt sted, og Balak dro også sin vei.
3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
20Se, jeg har fått befaling om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke oppheve det.