4 Mosebok 32:30

Norsk KJV Aug 2025

Men hvis de ikke går over bevæpnet sammen med dere, skal de få eiendom blant dere i Kanaans land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:19 : 19 Men hvis landet dere har til eiendom, er urent, så kom over til landet som er HERRENS eiendom, der HERRENS tabernakel står, og få eiendom midt iblant oss. Men gjør ikke opprør mot HERREN, og gjør heller ikke opprør mot oss, ved å bygge dere et alter ved siden av HERREN vår Guds alter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    25Da sa gadittene og rubenittene til Moses: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler.

    26Småbarna våre, kvinnene våre, småfeet vårt og all buskapen vår skal bli i byene i Gilead.

    27Men dine tjenere vil gå over, hver mann bevæpnet til strid, for Herren, til kamp, slik min herre sier.

    28Om dem ga Moses befaling til presten Eleasar, til Josva, Nuns sønn, og til overhodene for Israels stammer.

    29Og Moses sa til dem: Hvis gadittene og rubenittene går over Jordan sammen med dere, hver mann bevæpnet til kamp for Herren, og landet blir lagt under for dere, da skal dere gi dem Gilead som eiendom.

  • 86%

    31Da svarte gadittene og rubenittene: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.

    32Vi vil gå over bevæpnet for Herren inn i Kanaans land, slik at arven vår på denne siden av Jordan blir vår.

    33Så ga Moses dem – gadittene, rubenittene og halve Manasses stamme, Josefs sønn – kongeriket til Sihon, amorittenes konge, og kongeriket til Og, kongen i Basan, landet med byene og deres omland, byene i landet rundt omkring.

  • 81%

    4landet som Herren slo for øynene på Israels menighet, er beiteland for buskap, og dine tjenere har buskap.

    5Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.

    6Da sa Moses til gadittene og rubenittene: Skal deres brødre dra i krig mens dere blir sittende her?

    7Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 80%

    16Da trådte de nærmere og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for småbarna våre.

    17Men vi selv vil dra bevæpnet i spissen foran israelittene, til vi har brakt dem til deres sted. Og småbarna våre skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.

    18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før israelittene har fått hver sin arvelodd.

    19For vi vil ikke få arvelodd sammen med dem på den andre siden av Jordan eller lenger framme, for vårt arvelodd har falt oss til på denne siden av Jordan, mot øst.

    20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,

    21og alle sammen går bevæpnet over Jordan for Herren, til han har drevet sine fiender bort for sitt ansikt,

    22og landet er lagt under for Herren, da kan dere siden vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Og dette landet skal være deres eiendom for Herrens åsyn.

  • 12Rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme gikk bevæpnet over foran israelittene, slik Moses hadde sagt til dem.

  • 77%

    14Konene deres, de små barna og buskapen skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere, alle stridsdyktige menn, skal dra bevæpnet foran brødrene deres og hjelpe dem,

    15inntil HERREN gir brødrene deres ro, slik han har gitt dere, og også de får tatt i eie det landet som HERREN deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og nyte det, det som Moses, HERRENS tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.

  • 18På den tiden gav jeg dere dette påbudet: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsdyktige menn skal dra over bevæpnet foran deres brødre, israelittene.

  • 9Rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse vendte da tilbake og dro bort fra Israels barn, fra Sjilo, som er i Kanaans land, for å dra til Gileads land, til det landet som var deres eiendom, som de hadde fått etter HERRENS ord ved Moses.

  • 75%

    1Rubenittene og gadittene hadde en meget stor buskap. Da de så landet Jaeser og landet Gilead, la de merke til at stedet var beiteland for buskap.

    2Gadittene og rubenittene kom og talte til Moses og til presten Eleasar og til menighetens høvdinger og sa:

  • 31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta i eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.

  • 8sammen med hvem også rubenittene og gadittene fikk sin arvelodd, den Moses ga dem, bortenfor Jordan mot øst, slik Herrens tjener Moses ga dem,

  • 33Dette behaget Israels barn, og Israels barn priste Gud. De hadde ikke lenger i sinne å dra opp mot dem til strid for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde.

  • 25For HERREN har satt Jordan som grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter: Dere har ingen del i HERREN! – Slik kan deres barn få våre barn til å slutte å frykte HERREN.

  • 39Og de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og barna deres, som den dagen ikke visste å skille mellom godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 6Dem slo Moses, HERRENS tjener, og israelittene. Og Moses, HERRENS tjener, ga det som eiendom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.

  • 8Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til den halve stammen av Manasse.

  • 7Men levittene får ingen del blant dere, for Herrens prestetjeneste er deres arv. Og Gad, Ruben og halve Manasses stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan, som Moses, Herrens tjener, ga dem.

  • 22Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.

  • 20Inntil Herren har gitt deres brødre ro, slik som dere, og inntil også de tar i eie landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom, som jeg har gitt dere.

  • 2Befal israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land – dette er landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med dets grenser –

  • 29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvstammen Manasse, til Gileads land, og talte med dem og sa:

  • 12Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:

  • 51Tal til israelittene og si til dem: Når dere har gått over Jordan inn i Kanaans land,

  • 8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.

  • 24Moses ga også arvelodd til Gad-stammen, til Gads barn etter deres slekter.

  • 53Dere skal ta landet i eie og bo der, for jeg har gitt dere landet til å eie det.

  • 24Så gikk barna deres inn og tok landet i eie. Du kuet for dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hånd, både kongene og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ville.

  • 32Dette var områdene som Moses delte ut som arvelodd på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, ved Jeriko, mot øst.

  • 42Av Israels barns halvpart, som Moses hadde skilt ut fra dem som hadde ført krig,

  • 29Dette er de som Herren befalte å dele arven mellom israelittene i Kanaans land.

  • 19Men hvis landet dere har til eiendom, er urent, så kom over til landet som er HERRENS eiendom, der HERRENS tabernakel står, og få eiendom midt iblant oss. Men gjør ikke opprør mot HERREN, og gjør heller ikke opprør mot oss, ved å bygge dere et alter ved siden av HERREN vår Guds alter.

  • 47For dette er ikke en tom sak for dere; det er deres liv. Ved dette skal dere forlenge dagene deres i landet som dere går over Jordan for å ta i eie.