Ordspråkene 1:17

Norsk KJV Aug 2025

For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 35:11 : 11 han som lærer oss mer enn jordens dyr og gjør oss klokere enn himmelens fugler?
  • Ordsp 7:23 : 23 til en pil går gjennom leveren hans; som en fugl som skynder seg mot snaren og ikke vet at det gjelder livet.
  • Jes 1:3 : 3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
  • Jer 8:7 : 7 Selv storken under himmelen kjenner sine fastsatte tider; og turtelduen, trana og svalen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    18Men de ligger i bakhold for sitt eget blod, de lurer i skjul på sitt eget liv.

    19Slik er veiene til enhver som er grådig etter vinning; den tar livet av dem som eier den.

  • 80%

    15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem; hold din fot borte fra stien deres.

    16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte blod.

  • 78%

    15Alle sammen drar de dem opp med krok, de fanger dem i garnet sitt og samler dem i noten sin; derfor gleder de seg og jubler.

    16Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.

    17Skal de da stadig tømme garnet sitt og uten å skåne alltid slå folkeslag i hjel?

  • 5Faller en fugl i en felle på jorden der det ikke er satt ut noen felle for den? Reiser vel en felle seg fra jorden uten at den har fanget noe som helst?

  • 76%

    26For blant mitt folk finnes onde menn: de ligger på lur som den som setter snarer; de setter en felle, de fanger mennesker.

    27Som et bur er fullt av fugler, slik er husene deres fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.

  • 10Snaren er lagt for ham i jorden, og en felle for ham på veien.

  • 76%

    7For uten grunn har de skjult sitt nett i en grop; uten grunn har de gravd den for min sjel.

    8La undergangen uventet komme over ham; la nettet han har skjult, fange ham selv. La ham falle i den samme undergangen.

  • 8For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går rett på en snare.

  • 15Folkeslagene er sunket ned i gropen de selv har gravd; i nettet de skjulte, er deres egen fot fanget.

  • 11Hvis de sier: "Kom med oss! La oss legge oss i bakhold for å utgyte blod; la oss ligge på lur i hemmelighet etter den uskyldige uten grunn,

  • 2Den fromme er forsvunnet fra landet; det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod; hver og en fanger sin bror i garn.

  • 73%

    15Føttene deres er raske til å utgyte blod.

    16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.

  • 21de som gjør en mann skyldig for et ord, som legger snarer for den som taler til rette i porten, og som bøyer retten for den rettferdige for ingenting.

  • 23til en pil går gjennom leveren hans; som en fugl som skynder seg mot snaren og ikke vet at det gjelder livet.

  • 12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

  • 5Redd deg som et rådyr fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd.

  • 9Han ligger på lur i hemmelighet som en løve i sitt hi; han ligger på lur for å fange den fattige; han fanger den fattige når han drar ham inn i sitt nett.

  • 73%

    6Deres nett blir ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine verk; deres gjerninger er urett, og voldsgjerning er i deres hender.

    7Føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte uskyldig blod; tankene deres er fulle av urett, ødeleggelse og undergang er på deres veier.

  • 9Bevar meg fra snarene de har lagt for meg, og fra ugjerningsmennenes feller.

  • 11Som en rapphøne som sitter på egg uten at de klekker, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, miste den midt i sine dager, og til slutt ende som en dåre.

  • 9Ve ham som skaffer sitt hus urett vinning, for å sette redet sitt høyt, for å berges fra ulykkens hånd!

  • 32Den onde ligger på lur etter den rettferdige og søker å drepe ham.

  • 2For se, de onde spenner buen; de legger pilen på strengen for å skyte i det skjulte mot dem som er oppriktige av hjertet.

  • 7Der finnes en sti som ingen fugl kjenner, som gribbens øye ikke har sett.

  • 5De hovmodige har skjult en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.

  • 6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.

  • 5Den som smigrer sin neste, setter en felle for ham.

  • 15Du ugudelige, legg ikke bakhold mot den rettferdiges bolig, plyndre ikke hans hvilested.

  • 14De onde trekker sverdet og spenner buen for å slå ned den fattige og nødlidende og for å drepe dem som lever rettskaffent.

  • 6Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.

  • 4Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.

  • 11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.

  • 7De ondes røveri skal ødelegge dem, fordi de nekter å gjøre det som er rett.

  • 2Som en fugl som streifer og en svale som flyr, slik vil en grunnløs forbannelse ikke få feste.

  • 10Derfor er snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.

  • 12Den ugudelige begjærer byttet til onde menn, men de rettferdiges rot bærer frukt.

  • 8Også fiskerne skal sørge; alle som kaster krok i bekkene, skal klage, og de som brer garn over vannet, skal bli motløse.

  • 12Når de drar av sted, vil jeg brede mitt garn over dem; jeg vil felle dem som himmelens fugler; jeg vil tukte dem, slik deres forsamling har hørt.

  • 3Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre ut mitt garn over deg, med en flokk av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt garn.

  • 17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for mitt ansikt, og deres misgjerning er ikke skjult for mine øyne.

  • 19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.

  • 5Vil du feste blikket på det som ikke varer? For rikdom får visst vinger; den flyr bort som en ørn mot himmelen.