Ordspråkene 1:17
For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
Det er forgjeves å spenne ut nettet mens enhver fugl ser på.
For det er fanyttig å sette ut garnet for øynene på enhver fugl.
For det er meningsløst å kaste nett foran fuglene.
Sannelig, til ingen nytte settes nettet opp i de vingede skapningers syn.
Sannelig, forgjeves er nettet spredt i syne av enhver fugl.
For det er forgjeves å spre garnet rett foran fuglens øyne.
Det er forgjeves å spre et nett for enhver fugl som ser det.
Sannelig, forgjeves spres nettet for øynene til enhver fugl.
Sannelig, nettet legges forgjeves foran enhver fugl.
Sannelig, forgjeves spres nettet for øynene til enhver fugl.
Like forgjeves som et garn er spredt for fuglene, slik vil det koste ingenting for de som vet hva som er rett.
Surely in vain is the net spread in sight of any bird,
For fruktesløst sprer man nettet i alle fuglers øyne.
Sandelig, det er forgjæves at udsprede Garn for alle Fugles Øine.
Surely in vain the net is sead in the sight of any bird.
Sannelig, forgjeves er nettet lagt ut i de livendes sikte.
Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.
Forgjeves er nettet strukket ut i enhver fugls syn:
Forgjeves er nettet spredt foran øynene på noen fugl.
For forgjeves spennes nettet ut i en fugls åsyn;
Forgjeves er nettet spent ut for fuglene for øynene deres:
But in vayne is ye net layed forth before the byrdes eyes.
Certainely as without cause the net is spred before the eyes of all that hath wing:
But as in vayne, the nette is layde foorth before the birdes eyes:
Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.
For in vain is the net spread in the sight of any bird:
Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
For in vain is the net spread In the sight of any bird:
For in vain is the net spread In the sight of any bird:
Truly, to no purpose is the net stretched out before the eyes of the bird:
For in vain is the net spread in the sight of any bird:
Surely it is futile to spread a net in plain sight of any bird,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men de ligger i bakhold for sitt eget blod, de lurer i skjul på sitt eget liv.
19Slik er veiene til enhver som er grådig etter vinning; den tar livet av dem som eier den.
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem; hold din fot borte fra stien deres.
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte blod.
15Alle sammen drar de dem opp med krok, de fanger dem i garnet sitt og samler dem i noten sin; derfor gleder de seg og jubler.
16Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.
17Skal de da stadig tømme garnet sitt og uten å skåne alltid slå folkeslag i hjel?
5Faller en fugl i en felle på jorden der det ikke er satt ut noen felle for den? Reiser vel en felle seg fra jorden uten at den har fanget noe som helst?
26For blant mitt folk finnes onde menn: de ligger på lur som den som setter snarer; de setter en felle, de fanger mennesker.
27Som et bur er fullt av fugler, slik er husene deres fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.
10Snaren er lagt for ham i jorden, og en felle for ham på veien.
7For uten grunn har de skjult sitt nett i en grop; uten grunn har de gravd den for min sjel.
8La undergangen uventet komme over ham; la nettet han har skjult, fange ham selv. La ham falle i den samme undergangen.
8For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går rett på en snare.
15Folkeslagene er sunket ned i gropen de selv har gravd; i nettet de skjulte, er deres egen fot fanget.
11Hvis de sier: "Kom med oss! La oss legge oss i bakhold for å utgyte blod; la oss ligge på lur i hemmelighet etter den uskyldige uten grunn,
2Den fromme er forsvunnet fra landet; det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod; hver og en fanger sin bror i garn.
15Føttene deres er raske til å utgyte blod.
16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier.
21de som gjør en mann skyldig for et ord, som legger snarer for den som taler til rette i porten, og som bøyer retten for den rettferdige for ingenting.
23til en pil går gjennom leveren hans; som en fugl som skynder seg mot snaren og ikke vet at det gjelder livet.
12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
5Redd deg som et rådyr fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangerens hånd.
9Han ligger på lur i hemmelighet som en løve i sitt hi; han ligger på lur for å fange den fattige; han fanger den fattige når han drar ham inn i sitt nett.
6Deres nett blir ikke til klær, og de kan ikke dekke seg med sine verk; deres gjerninger er urett, og voldsgjerning er i deres hender.
7Føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utgyte uskyldig blod; tankene deres er fulle av urett, ødeleggelse og undergang er på deres veier.
9Bevar meg fra snarene de har lagt for meg, og fra ugjerningsmennenes feller.
11Som en rapphøne som sitter på egg uten at de klekker, slik skal den som skaffer seg rikdom, men ikke med rett, miste den midt i sine dager, og til slutt ende som en dåre.
9Ve ham som skaffer sitt hus urett vinning, for å sette redet sitt høyt, for å berges fra ulykkens hånd!
32Den onde ligger på lur etter den rettferdige og søker å drepe ham.
2For se, de onde spenner buen; de legger pilen på strengen for å skyte i det skjulte mot dem som er oppriktige av hjertet.
7Der finnes en sti som ingen fugl kjenner, som gribbens øye ikke har sett.
5De hovmodige har skjult en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.
6De har lagt et nett for mine steg; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grop foran meg, men i den har de selv falt. Sela.
5Den som smigrer sin neste, setter en felle for ham.
15Du ugudelige, legg ikke bakhold mot den rettferdiges bolig, plyndre ikke hans hvilested.
14De onde trekker sverdet og spenner buen for å slå ned den fattige og nødlidende og for å drepe dem som lever rettskaffent.
6Sannelig, hvert menneske vandrer som et skyggebilde; sannelig, de uroer seg forgjeves. Han hoper opp rikdom, og vet ikke hvem som skal få dem.
4Ingen roper etter rett, og ingen fører sak for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger ondskap og føder urett.
11Nå omringer de oss der vi går; de har øynene rettet mot å legge oss til jorden.
7De ondes røveri skal ødelegge dem, fordi de nekter å gjøre det som er rett.
2Som en fugl som streifer og en svale som flyr, slik vil en grunnløs forbannelse ikke få feste.
10Derfor er snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.
12Den ugudelige begjærer byttet til onde menn, men de rettferdiges rot bærer frukt.
8Også fiskerne skal sørge; alle som kaster krok i bekkene, skal klage, og de som brer garn over vannet, skal bli motløse.
12Når de drar av sted, vil jeg brede mitt garn over dem; jeg vil felle dem som himmelens fugler; jeg vil tukte dem, slik deres forsamling har hørt.
3Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre ut mitt garn over deg, med en flokk av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt garn.
17For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for mitt ansikt, og deres misgjerning er ikke skjult for mine øyne.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de jaget oss over fjellene, de la seg i bakhold for oss i ørkenen.
5Vil du feste blikket på det som ikke varer? For rikdom får visst vinger; den flyr bort som en ørn mot himmelen.